cover

Going Back

Phil Collins

CD (2010) - Atlantic / Warner Music

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Retropop / Soul

Spor:
Girl (Why You Wanna Make Me Blue)
(Love Is Like A) Heartwave
Uptight (Everything's Alright)
Some Of Your Lovin
In My Lonely Room
Take Me In Your Arms (Rock Me A Little While)
Blame It On The Sun
Papa Was A Rolling Stone
Never Dreamed You'd Leave In Summer
Standing In The Shadows Of Love
Do I Love You
Jimmy Mack
Something About You
Love Is Here And Now You're Gone
Loving You Is Sweeter Than Ever
Going To a Go-Go
Talking About My Baby
Going Back

Referanser:
Genesis
Raphael Saadiq
John Legend

Vis flere data

Se også:
Testify - Phil Collins (2002)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Nostalgisk tilbakeblikk

Going Back er Phil Collins’ hyllest til Motown Records, hvor originallåtene på ingen måte blir gjort til skamme.

Sist vi hørte fra Phil Collins var det med Testify, som kom i 2002. Denne gangen har briten, som opprinnelig ble kjent som Genesis' trommis og vokalist, utgitt et studioalbum bestående av atten gamle Motown-låter. Coveret viser en ung Collins; han er avbildet som tolvåring, sittende med et fast grep om trommestikkene. Han har laget en plate hvor han framfører de låtene som han selv vokste opp med – de låtene som gjorde ham knyttet til afro-amerikansk populærmusikk. Med seg har Collins tre av de gjenlevende musikerne fra The Funk Brothers. Gitaristene Eddie Willis og Ray Monette og bassist Bob Babbitt sentrale i Motowns husband på seksti- og syttitallet, og The Funk Brothers har medvirket på klassikere som My Girl og I Heard It Through The Grapevine.

Forholdene skulle med andre ord ligge til rette for et nostalgisk dypdykk inn i noen av de beste låtene fra den smått legendariske Motown-katalogen. Dessuten skal det ikke legges skjul på at dersom noen i det hele tatt skal utgi et helt album bestående utelukkende av Motowns klassiske retrosoul, så er faktisk Phil Collins ikke den verste til å begi seg ut på et slikt prosjekt. Det er nemlig ikke til å komme utenom at han har flere tiårs forsprang, sammenlignet med mange av dagens soulartister. Jeg greier ikke å klandre Phil Collins for at han ønsker å lage en plate med de låtene som han selv vokste opp med.

Nå skal det allerede her legges til at til tross for at jeg anser meg selv som mer enn gjennomsnittlig begeistret for Motown, så er jeg likefullt trettifire år yngre enn Collins. Aldersforskjellen gjør at jeg ikke kan ha samme forhold til originallåtene som ham. Like fullt vil jeg tørre å påstå at jeg kjenner låtene så godt, at jeg kan konstatere at originalene ikke blir gjort til skamme.

Riktignok byr ikke Going Back på så mye tolkning av låtene; slik jeg ser det, har Collins i stedet lagt opp til en framføring av låtene som er nært knyttet opp mot originalene. Arrangementer og produksjon er stort sett uendret, og når bandet til dels også består av opprinnelige Motown-musikere, så er hans egen vokal den eneste ukjente faktoren. Femtiniåringen formidler låtene med ærbødighet og respekt for originalene. Dette kan slå ut begge veier, avhengig av hvordan man lytter til plata. Phil Collins har i årenes løp blitt en artist mange elsker å hate, og noen mener Going Back ikke er en særlig spennende utgivelse. Selv opplever jeg framføringa av låtene som tegn på at Collins er full av kjærlighet for afro-amerikansk populærmusikk generelt, og Motown spesielt.

Noen navn går igjen blant opphavspersonene på de atten låtene som utgjør Going Back. Stevie Wonder har skrevet tre av låtene, mens The Temptations står bak åpningssporet Girl (Why You Wanna Make Me Blue) og Papa Was A Rollin' Stone. Også Martha and the Vandellas og The Supremes blir gjort ære på av Collins.

Spesielt revolusjonerende er kanskje ikke denne utgivelsen, men med sitt åttende soloalbum har Phil Collins laget en plate som inviterer til et nostalgisk tilbakeblikk mot noen av de fineste låtene som Motown har å by på.

Artikler, nyheter


Genesis 1969-1977

En kort gjennomgang av Genesis sine mest sentrale plater i perioden 1969-1977, av Geir Levi Nilsen

Groovissimo


Richmond Fontaine - Post to Wire

(El Cortez)

Dei er ømme, dei er eksplosive og dei fortel skarpsindige historier frå den amerikanske sidelinja.

Flere:

Marnie Stern - This Is It And I Am It And You Are It And So Is That And He Is It And She Is It And It Is It And That Is That
The Modern Lovers - Modern Lovers