cover

Meteora

Linkin Park

CD (2003) - WEA / Warner Music

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Nu metal

Spor:
Foreword
Don't Stay
Somewhere I Belong
Lying from You
Hit the Floor
Easier to Run
Faint
Figure .09
Breaking the Habit
From the Inside
Nobody's Listening
Session
Numb

Referanser:
Westlife
*NSYNC
Clawfinger
Rage Against The Machine
Limp Bizkit

Vis flere data

Se også:
Hybrid Theory - Linkin Park (2000)
Minutes to Midnight - Linkin Park (2007)

(2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7)


The great rock'n'roll sellout!

Linkin Park befester sin posisjon som metallindustriens fremste boyband.

Forrige gang jeg anmeldte Linkin Park (Hybrid Theory, 2000) her på Groove.no, beskrev jeg dem i stor grad som en noe glattere og mer polert - men ikke nødvendigvis dårligere - utgave av band som Clawfinger og Rage Against the Machine. Etter å ha hørt deres oppfølger Meteora tenker jeg ikke lenger på Clawfinger eller RATM, men snarere på det norske parodi-boybandet Boyzvoice.

Linkin Park har utviklet seg endel siden Hybrid Theory. Men ikke nødvendigvis til det bedre. Hybrid Theory hadde noe å tilby både metalheads og folk som er inne i rap. Kommersielt nok, men ikke uten en viss edge. Meteora faller mellom alle stoler. Det er alt for lite for lite metal til å tilfredsstille metalfansen, og jeg tror nok rap-håndverket er i tynneste laget for å tilfredsstille dem som virkelig skjønner seg på rap, også. "Singalong-faktoren" er rett og slett for høy til det.
I mine ører høres det fake ut, uansett hvilken vinkel du velger å høre på det fra.

Meteora er et overprodusert, åleglatt og kommersielt overvennlig stykke arbeid. En tynn suppe hvor låtvalget sannsynligvis er foretatt av Warner Bothers' markedsavdeling, og hvor man har gått løs på mastertapen med sterke kjemikalier for å sikre seg at ethvert spor av de musikalske kvalitetene som gjorde Linkin Parks forrige skive interessant er utslettet. Aldri noensinne har jeg vært vitne til en så massiv sellout som det LP har gjort her.
Hybrid Theory solgte godt - Meteora skal selge mer!

Den absolutte nedturen på skiva heter Easier to Run. Dette er muligens en ballade. Svulstig, symfonisk, og med en vegg av gitarer. Og en vokal som er mer boyband enn *NSync og Westlife tilsammen.
Dette går utvilsomt rett hjem i de tusen pikerom.

Det samme gjelder forsåvidt resten av skiva, også. Ethvert anløp til spenning slås ned med hard hånd av produsent Don Gilmore:
"Faen, gutter! Nå spiller dere musikk igjen. Fram med boybandfilteret!"

Eksemplaret mitt er en såkalt "Limited Edition" som består av mer coverkunst, enhanced CD og en DVD. Problemet med enhanced CDs er at de stikker av med plass på plata som kunne ha vært brukt til musikk - noe som kanskje forklarer at hele Meteora lar seg klokke inn på fattige 36 minutter. Selv om det i dette tilfellet er mer enn lenge nok. DVDen er en 34 minutter lang "making of" video som tar deg gjennom hele prosessen fra idé til ferdig plate. Tenk litt på det: 34 minutter film om en plate det tar 36 minutter å høre på...
La oss bare si at du skal være veldig inne i Linkin Park for å gidde å bruke tid på innholdet her.

Linkin Park er et band uten ryggrad, og uten noe budskap utover at de har lyst til å selge fryktelig mange plater til småjenter og gutter som ennå har en stund igjen til de kommer i stemmeskiftet. Synd, egentlig, fordi Linkin Park kunne ha vært et betydningsfullt band, om de bare ikke hadde solgt sjela si til Warner Brothers. Chester Bennington er en til tider svært dyktig og markert vokalist, og jeg har tidligere sammenlignet ham med Steve Vais gamle vokalist Devin Towsend. Vi får korte glimt av Benningtons brillians innimellom alt det andre på Meteora. Men dessverre alt for lite - Meteora mangler absolutt alt som skal til for å gi meg fot: Innlevelse, nerve, energi, sjel, budskap – ingenting av dette er på plass.
Det virker som om gutta kjeder seg i studio og ikke kan vente til dagen er over sånn at de kan gå hjem og spille Nintendo.

Ikke kast bort pengene dine. Kjøp noe annet i stedet.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


The Knife - Tomorrow, In a Year

(Rabid)

Riktignok ikke det samme på plate som i sal, men fremdeles fullstendig overlegent fra Skandinavias mest interessante band.

Flere:

Håkan Hellström - Ett Kolikbarns Bekännelser
Silverchair - Diorama