The Fidelity Wars

CD (1999) - Too Pure / Playground

Genre:
Rock

Stiler:
Indierock / Britpop / Indiepop

Spor:
The Hymn for the Cigarettes
May God Protect Your Home
The Hymn for the Alcohol
I Took Her Love for Granted
Every Little Gesture
The Weight of the Stars
I Stole a Bride
We Were Meant to Be
Fat Kelly's Teeth
Don't Flake Out on Me
I Love Only You

Referanser:
The Cinematic Orchestra
Dexy's Midnight Runners
The Lightning Seeds
Pulp
Buzzcocks

Vis flere data

Se også:
Dead Media - Hefner (2001)

En Hymne for Hefner

Intelligent pop med et snev av melankoli, ispedd en dose britsk kitchen-sink realisme. En utgivelse full av trist sjarm.

Av Bjørn Hammershaug

19.12.2000

Britske Hefner leverer med The Fidelity Wars en sprudlende, variert og ikke minst morsom plate. Referanser til andre britiske artister som Belle & Sebastian, Pulp og ikke minst undervurderte Dexy's Midnight Runners kan kanskje gi en pekepinn på hvor denne gjengen befinner seg på det musikalske kartet. Dette er altså intelligent pop med et snev av melankoli, ispedd en dose britsk kitchen-sink realisme, som enkelte har kalt "urban folk". Det er ingen dårlig karakteristikk.

Vokalist Darren Hayman legger svært troverdig ut om variasjoner rundt hjerte/smerte problematikken, og viser at det går an å synge om gamle tema på en frisk måte. De tre første låtene, The Hymn For the Cigarettes, May God Protect Your Home og The Hymn For the Alcohol er ganske representative for hele platen. Kombinasjonen av uptempo pop, seige, allsangvennlige melodier og en laidback countryfeeling gir en uovertruffen lykkefølelse hos meg lytter. I kombinasjonen av Haymans tolkning av tekstene og det tette bandets enkle, men effektive instrumentbruk ligger trylleformelen som blant annet Weezer og Fountains of Wayne har hatt større kommersiell suksess med.

Nå er selvfølgelig ikke alt på denne platen helt perfekt. Enkelte av låtene blir både noe tannløse og fargeløse. Balladen Every Little Gesture og I Stole a Bride avslører litt av svakhetene i gruppens format. Inntrykket retter seg opp igjen med for eksempel We Were Meant to Be (med blåserekke) og ikke minst den kraftfulle powerballaden Don't Flake Out On Me, med det suggerende refrenget "What's the point in getting laid....". Hefners The Fidelity Wars har nok av trist sjarm og ren lykke til å varme langt inn i vintermørket, og ender dermed opp som en av årets mest hyggelige utgivelser.