Genre:
Rock
Stiler:
Poprock
Spor:
Urgency
Misdemeanors
Sobriety Hymn
Controller
High Hopes
Song For K
Weak Sense of Rebellion
To the Point
Let the Choir Sing
Dödskalle
Referanser:
Kent
The Ark
Broder Daniel
Suede
Se også:
Higher Class of Lush - Howl (2007)
Som alt annet
Howl føyer seg inn i rekken av utallige band som spiller musikk i dette landskapet mellom pop og rock.
Del på Facebook23.04.2010
Ifølge et gammelt utsagn skal visstnok store hjerner tenke likt. Vel, hvor dette gjelder, er jeg noe usikker på. Jeg er uansett sikker på at dette ikke gjelder musikkens verden. Faktisk vil jeg si det er stikk motsatt. De fleste som liker musikk er på jakt etter det nye, unike og spennende. Allerede her støter vi på Howls største hemsko. De låter som alt annet, uten å ha noen form for særpreg som gjør at jeg ville lyttet til dem, fremfor et hvilket som helst annet pop/rock-band fra de siste 10-15 årene.
Førstelåten, Urgency, setter i så måte standarden, med enkle gitarriff og melodilinjer som kan minne om de svenske heltene i The Ark, Broder Daniel og Kent - og ikke minst engelske Suede. Spesielt Misdemeanors og Sobriety Hymn gir ytterligere assosiasjoner til musikk laget på slutten av 90-tallet, og begynnelsen av 00-tallet. Jeg tenker da spesielt på Suedes skive fra 2002, A New Morning, som på mange måter var den britiske 90-talls pop/rock revolusjonens svanesang. En del av bandene som startet den britiske bølgen er riktignok fortsatt spill levende, men magien er ikke den samme, og bandene som forsøker å kopiere dem er nok, ifølge mine beregninger, heller ikke de heiteste potetene.
Det er imidlertid ikke grunn til å sortmale alt, og det er heller ikke nødvendigvis riktig å sette ferske Howl i samme bås som store, veletablert artister. Det finnes små lyspunkter på platen, for eksempel låten To the Point (Where Nothing Hurts), som gjør at man i fremtiden ikke helt skal avskrive Howl. Forskjellen mellom Howl, og de nevnte referansepunktene, er imidlertid en form for låtteft og originalitet som Howl ikke er i nærheten av.
De føyer seg mest inn i rekken av utallige band som spiller musikk i dette landskapet mellom pop og rock.
Siste anmeldelser
Artikler, nyheter
Daniel Norgren, Driv 26. januar 2012
Med blues i blodet og soul i stemmen varmet Daniel Norgren vinterkalde Tromsø. En strålende konsertkveld som også innbefattet comeback med Tommy Tokyo - nå som soloartist.
Bob Mould til Øya
Sugar-klassikeren og 20-års jubilanten Copper Blue fremføres i sin helhet.
Vidar Vang til Bukta
Med ferske Sidewalk Silhouettes i kofferten er Vidar Vang klar sommerens Buktafestival.
Groovissimo
The Modern Lovers - Modern Lovers
(Beserkley / Sanctuary)
Tidlegare i år runda Jonathan Richman 60 år. I sin ungdom effektuerte han nokre rock'n roll grep som framleis er like verknadsfulle.
Tidligere: