cover

The Return Of Moving Oos

Moving Oos

CD (2010) - Ramalama! / Sony Music

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Poprock / Soulrock / Psykedelia / Scandinavian rock

Spor:
Revelations
Rapunzel
Diamond Eyes
Heart Of The Sun
Illinois
Sleepwalker
End Of The Line
Heads Down
My Chaperone
Surrender

Referanser:
The Who
The Rolling Stones
Dungen
The Soundtrack of Our Lives
Madrugada

Vis flere data

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


Traust poprock

Manglende nerve, driv og særpreg gjør The Return Of Moving Oos til en småpen, men høyst gjennomsnittlig affære.

Av Per Bortens mangslungne bandprosjekter, er det nå Moving Oos som står for tur. Deres to foregående album har penslet innom både soul og country. På tredjealbumet, The Return Of Moving Oos, har Moving Oos kvittet seg med de velkjente kordamene. I tillegg har det blitt proklamert at det nå er progrock, i en skandinavisk innpakning, som står for tur. Det selverklærte forbildet for retningsendringen er ingen ringere enn svenskene i Dungen og The Soundtrack Of Our Lives (TSOOL).

Terskelen er dermed lagt høyt. Et band som TSOOL bærer for eksempel med seg den psykedeliske arven etter band som The Rolling Stones (Their Satanic Majesties Requests) og The Who. Mye av dette har også Moving Oos latt seg inspirere av i forsøket på å (re)etablere en form for skandinavisk progrock. Dette kan man blant annet høre på en låt som Heads Down, med sine henvisninger til The Whos mesterverk Bargain, fra Who's Next.

Forskjellen på TSOOL og Moving Oos er imidlertid svenskenes særegne nerve, driv og underfundige blanding av psykedelia og bredbent rock. På uforklarlig vis greier TSOOL å fremstå som et originalt band, selv om de står med begge benene plantet i 60-tallet. På The Return Of Moving Oos høydepunkt, Rapunzel, berører Moving Oos denne nerven, og er nær ved å lage noe som kan kalles grom psykedelisk rock.

Flertallet av låtene på skiven har imidlertid ikke det lille ekstra hva gjelder enten rockefot eller den riktige dosen psykedelia. En låt som Revelations, albumets første hit, er for eksempel både vakker, poppete og countryinspirert. Likevel mangler det viktige groovet som kunne skilt låten ut fra den gemene poprock-hopen. Albumet som helhet fremstår derfor mest som et hvilket som helst sammensurium av lett soul, 60-tallsrock, 90-tallsrock, og eggende flørting med psykedelia og country.

Visst er Moving Oos lyttervennlig og tidvis vakker musikk. De som likte hva Madrugada gjorde på The Deep End vil nok også finne gledelige øyeblikk på The Return Of The Moving Oos. Noen nyoppdagende, eller rettere sagt gjenoppdagende, lytteropplevelse er dette imidlertid ikke. Til det er lydbildet for stivbent og traust.

comments powered by Disqus

 



Tore
2010-11-02Skjønn lytting

Delvis enig i din anmeldelse av plater, som selvfølgelig er subjektiv, men jeg stusser ofte på hvorfor du bruker ord som ¨forsøker¨ i anmeldelsen(¨latt seg inspirere av i forsøket på å (re)etablere en form for skandinavisk progrock¨)? Min mening om denne platen er at den dekker et savn i norsk rock. Jeg har lenge lyttet på TSOOL og Dungen, og kan tidvis trekke paralleller i stemninger bandene får frem i musikken. Men å sammenligne musikk med den begrunnelse av at det ene bandet kommer med noe originalt i forhold til det andre, faller for meg som en håpløs oppgave, og det synes jeg personlig at man bør unngå i plateanmeldelser. Også at du sier i din anmeldelse ¨mangler den riktige dosen psykedelia¨ forundrer meg. Hva som er riktig i forhold til din smak bryr jeg meg som leser svært lite om, men jeg stiller likevel spørsmål om hva du mener bør være en ¨riktig dose¨ i denne sammenhengen? Jeg er sikker på at musikken på platen har den ¨rette dosen¨ av det ene og andre, fordi det er akkurat slik verkene er, -og jeg liker de! (Fikk meg til å gå på konserten på Parkteateret i hovedstaden, - og er glad jeg gjorde! Her var det både rockefot og mye mer av den ¨psykedeliske faktoren¨ som kanskje du savnet litt.

Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo