cover

Diario

Daisuke Miyatani

CD (2007) - Ahornfelder

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Elektronisk

Stiler:
Folktronica / Minimalisme / Eksperimentell elektronika / Musique concrete / Ambient / Drone

Spor:
View
Edanone
Rain Melodies
Old Tape
Summer Child
Niwa
Yu
Water Lights
Mich
Sampo
Hidamari
Hum
Aiveo
Lindayo
Dokusho-Chu

Referanser:
Greg Davis
Sebastien Roux
Yuichiro Fujimoto

Vis flere data


Hvile

Med moderne klipp-og-lim-elektronika blander Daisuke akustisk gitar, xylofon og feltopptak, pakket i en uformell haiku-estetikk.

Da den japanske forfatteren Haruki Murakami bodde noen år i Hellas oppdaget han noe sørgelig; Nissan, Casio, Seiko, Honda og Sony (han må ha glemt Toyota) var de eneste japanske ordene vi europeere hadde kjennskap til. Grunnene til dette kunne være mange – som vår ukritiske eurosentrisme – men hovedlasten ville Murakami rette mot japanerne selv, og isolasjonen de i all uendelighet hadde vernet om. Til tross for skakke blikk fra konservative oppfatninger, har han gjennom sitt forfatterskap forsøkt å ta et oppgjør med den innelukkede japanske tradisjonen, og en slags påvirkning kan vi gi han æren for med tanke på hans popularitet blant unge mennesker både i Japan og resten av verden. De siste 20-25 årene har japansk kultur – det så være musikk, film eller litteratur – utviklet seg og nådd et internasjonalt, men fortsatt noe marginalt publikum. "Nye Japan" representerer et variert og eksotisk tilskudd til kultursultne personer i Vesten, og det må sies at det er noe helt herlig ved disse japanerne som popper frem overalt. Deres uhøytidelighet. Selv en gravemaskin er et helt naturlig musikkinstrument hos japanerne så lenge de vil det slik.

Daisuke Miyatani er en slik japaner. Ikke en bråkete en, men en uhøytidelig og jordnær en. Han bor på den lille øyen Awaji, hvor han til daglig jobber i en liten bokforhandler. I 2004 fikk han øynene opp for musikkens muligheter, og etter knappe to år som musiker har han rukket å gi ut sin tredje offisielle utgivelse. Diario, som er italiensk og betyr "dagbok", er tittelen som sier alt om hva Daisuke ønsker å formidle med musikken sin. Det hverdagslige. Gjennom 15 korte spor, som til sammen kun fyller 40 minutter, fremfører Daisuke små hendelser gjennom enkle knep – repetisjon og stillhet – og instrumentene han tar i bruk er kun gitar, xylofon og en enkel opptaker av et slag. Åpningen View er for eksempel et 40 sekunders langt opptak av en togtur, og hva gjør man stort sett på toget? Man sitter og ser ut vinduet, derav tittelen, og 40 sekunder med lyden av et tog som "tøffer" gir plutselig uendelig mange assosiasjoner.

De fleste sporene, som Edanone, Old Tape, Yu, Michi, Hidamari og Iiandayao består av repeterende gitarklimpring, som sender tankene mot minimalismen og en vestlig avantgarde-tradisjon. Men Daisuke har ikke noe ønske om å kvitte seg med naturen, slik minimalisten Ad Reinhardt proklamerte det etter sin berømte "less is more"-uttalelse. Heller tvert i mot.

Jeg kom til kirsebærtreet.
Jeg sov i dets skygge.
Det var min glede.


Diktet over heter Hvile (oversatt av Arne Dørumsgaard), og regnes blant haikumesteren Busons vakreste. Diario er som Hvile. Naturen innlemmes i musikken, som på Rain Melodies, Water Lights, Sampo og Aiveo. Regn, fuglekvitter og barnestemmer blir en del av de korte komposisjonene. Resultatet er et spontant uttrykk, uten mening og forsett, og her er nøkkelen til den estetiske gleden i musikken til Daisuke. Det er ekte og umiddelbart, og selv kaller han det "music for daily life", som mange nok har hørt fra en annen japansk aktør, nemlig Noble Label som bruker setningen som en del av sin profil. Og Daisuke kan nevnes i ordelag med den nye generasjonen på Noble; Kazumasa Hashimoto, Yasushi Yoshida og Midori Hirano. Han gjør det bare enklere. Mer hverdagslig.

Eller, kort fortalt: Er ambient, field recordings, akustisk gitar, xylofon og generelt japansk musikk noe for deg, så sjekk for all del ut Diario!

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på hissig.no
!hissig logo