cover

Virtual Empire

Crystal Ball

CD (2002) - Nuclear Blast / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Heavy metal

Spor:
3rd Dimension
Hands of God
Savage Mind
Am I Free?
Virtual Empire
Night and Day
Dance With the Devil
When the Night is Over
Blind Side
Talk in Circles
Look In My Eyes
Private Visitor

Referanser:
Krokus
Pretty Maids
Stratovarius
Dokken

Vis flere data

Se også:
HELLvetia - Crystal Ball (2003)

(2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7)


Crystal Dull

Jeg leser bandnavnet, ser på coveret, og sliter med å ikke flire meg i hjel.

Crystal Ball kommer fra Sveits, og er signet på tyske Nuclear Blast. Hvordan dette bandet klarer å høste så sinnsykt mange topp-karakterer som de faktisk gjør, er noe jeg etter beste evne ikke kan fatte og begripe.

Stilarten er melodisk heavy metal av åttitalls-typen. Dette er faktisk så åttitalls at Crystal Ball kan få Europe til å fremstå som rene posører. Coveret på skiva ser ut som et overstyla bilde fra MTV-serien Æon Flux. To langbeinte chicks med sølvhår og rosa uniform står og skuer over noe som kan minne om oversiden på de store romskipene fra Independence Day. Scenen er satt.

Skiva starter med låta 3rd Dimension. Det er et dårlig forsøk på å overføre stemningen fra coverbildet til lydform. Det man får høre kan minne litt om R2-D2 på syre, bokstavelig talt. Etter et snaut minutt med lyder kommer trommetakta fadende inn. Skikkelig tyskermetalltrommer, hvor basstromma går stødig i den enkelte låtas BPM. Introen går over i Hands of God. Her kommer de alt for lavt mixa gitarene inn med et jævlig heltedriv. Tenk om filmen Braveheart hadde vært laget på åttitallet, dere? Trommene går videre i samme driv hele låta, uten videre variasjon.

Virtual Empire er gjennomsyret med åttitalls-klisjéer. Gitarharmonier, trommetakter man kan drøvtygge, og en tidvis overambisiøs kastratsanger. Bandets gitarist-synthist Tom Graber, som ifølge bandets nettsider er fryktelig glad i pizza og formel 1, er skikkelig true mot åttitalls-uttrykket. Her benyttes det synthlyder som tidvis høres ut som en polyfonisk ringetone. Synthsoloene ligger forøvrig 17 hakk høyere i mixen enn resten av ensemblet.

Blind Side er skivas desiderte høydepunkt. Jeg tror ikke jeg har ledd så godt i år som det jeg gjorde da jeg hørte denne låta første gang. Dette er tyskermetallens mor! Synd at vi ikke kan legge ut lydklipp her på groove.no!

Crystal Ball er definitivt ikke noe for undertegnede, men så er jeg ikke overbegeistret for sjangeren heller. Når det musikalske attpåtil holder et så dårlig nivå, må jeg bare takke nei til å fordype meg særlig mye i sveitsernes univers.

Nå setter jeg på Dios Diamonds, bare for å bevise at det finnes fet, klisjéfylt heavy metal for meg også!

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Ghostface Killah - Bulletproof Wallets

(Epic)

En gang i tiden var Wu-Tang banebrytende. Dømmer man ut fra GFKs nye plate har de gått over til å lage helt vanlig, rett fram jævlig bra musikk.

Flere:

Plastikman - Closer
The Samuel Jackson Five - Easily Misunderstood