Genre:
Rock
Stiler:
Heavy metal / Punk
Spor:
100 Years
Sacrifice Your Flesh
Shit to Kill
Drawn to Darkness
Self-destruct
Evilside
Evil
Brown Smile
Darker
Referanser:
Entombed
Foo Fighters
Pantera
Accept
Overkill
Metallica
Ramones
Judas Priest
Ondt, heavy og jævlig
Bergens-basert ballerock som står til en sekser ifølge vår anmelder.
25.07.2007
Aaaahh!!! Dette var saker ja!
Lost At Last er en Bergens-kvartett som her er ute med sin andre fullengder. Debuten, med det klingende navnet Heavy Metal to the Bone Baby, kom i 2002 og gikk undertegnede hus forbi, så dette er mitt gledelige første møte med bandet.
Gutta spiller en røff form for heavyrock, ikke ulikt svenske Entombed. Tidvis leker de seg med litt thrasha og pønka elementer i låtene sine, og jaggu får vi ikke noen få sekunder med black metal også. Variasjon er et stikkord her, og hver låt er i så måte enestående.
Åpningskuttet 100 Years innleder skiva med et forbanna heftig riff, og det er når refrenget dukker opp at Entombed-følelsen kommer. Dette groover så inn i helvete. Jeg får umiddelbart lyst til å bange til alle nakkeslengers mor tar bolig i kroppen min. Et perfekt åpningskutt.
Av en eller annen grunn fristes jeg til å nevne Ramones som referanse, uten at de helt tydelige likhetstrekkene er der. Noen av refrengene har allsangpotensial så det holder, og når hurra-koringer og bredbeinte grooves forenes i et realt balletak av ei låt (Shit to Kill) er ikke jeg vanskelig å be. Den blytunge Self-destruct er et annet kutt som skiller seg ut, med sin deilig saftige bass, og et litt Accept-aktig riff. Jeg er sikker på at Lemmy legger seg ned i krampegråt av ren misunnelse når han får høre åpningssekundene her.
In Darkness kler den litt hjemmesnekra produksjonen veldig godt. En liten spillemessig uregelmessighet her og der gjør heller ingen skade, men gir det hele et mer "ærlig" uttrykk. Produksjonsmessig er jeg nok en gang fristet til å nevne Entombed, slik de låt på deres eminente Wolverine Blues fra 1993.
Og bare det er kompliment i seg selv!
Hentet fra arkivene
Groovissimo

Rockettothesky - Medea
(Trust Me)
Iskald og stemningsfull tragedie, fra en musikalsk dramaturg som ikke bare kjenner teorien, men også kan spille musikken.
Flere:
Magnet - On Your SideBjörk - Greatest Hits