Genre:
Rock
Stiler:
Alternativ / Poprock / Shoegaze
Spor:
Stoic Deliverer
The Modern Opinions
Dogs Hitting the Ground
San Francisco 1997
My Life in the Air
Referanser:
Manic Street Preachers
Sonic Youth
Oasis
Blonde Redhead
Unwound
Se også:
Is Forever No Way - Hope I Die Virgin (2011)
![]()
Moderne meninger
Oslo-band med en noe tam og uferdig debut.
Del på Facebook05.06.2006
Hope I Die Virgin er et band med base i hovedstaden som har holdt det gående siden 2002. De består av tre unge herrer i alderen 22-24 år, og leverer fem låter på sin selvfinansierte debut-EP. Bandet har holdt et knippe konserter i hjembyen sin, bl.a. på Gamla og Betong, og har fått låtene sine spilt på radio. Stilmessig har de blitt sammenlignet med band som bl.a. Unwound og Sonic Youth, og beskriver seg selv som emosjonelt, dystert og til tider bråkete. De som har vært borti de ovennevnte bandene fra før vil nok fatte interesse for HIDV, mens andre igjen nok vender ryggen til.
Så hvordan låter det? Jeg er sikker på at gutta vet godt hva de driver med, og gjør det de kan best, men jeg synes likevel de ikke greier å levere varene på sin selvtitulerte førstefødte. Det er mulig lyden har mye av skylda akkurat der, men helhetsinntrykket man får er at låtene de serverer rett og slett blir for svake. Det finnes ikke et eneste ordentlig kick-ass riff på plata; kun akkorder som blir repetert til det kjedsommelige, og de ytterst få stedene det er funnet plass til et "midtparti" får vi servert masse meningsløs støy bandet helt klart hadde greid seg bedre foruten. Hva med å brodere litt mer med instrumentene deres, kara? Gjør noe mer ut av dere enn å bare lire av dere ensformige akkordbaserte riff. Litt mer variasjon i arrangementer og oppbygging av låtene skader heller ikke. Jeg vil ikke si at bandet låter dårlig, men med så lite variasjon låter det både ensformig og sørgelig. Åpningskuttet, Stoic Deliverer, er brukbart, og setter også standard for hva som kommer videre utover skiva, men uten særlig heldig effekt. Unntaket må bli San Francisco 1997, som er en sample fra filmen Black Tar Heroin: The Dark End of the Street.
Jeg tror Hope I Die Virgin fremdeles har mye å gå på. Litt mer jobb med utformingen av låtene, samt litt mer jobb med produksjonen på den neste skiva, så tror jeg dette kan bli interessant. Stå på!
Groovissimo

Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp


Denne EPen er en av de mere spennende utgivelser de siste årene. Ikke bare i norsk sammenheng (der den er så og si unik), men også internasjonalt. EPen inneholder lyden av et stort potensiale. Får de utvikle seg i fred en liten stund, kommer det til å komme en moderne klassiker fra dette bandet.
Jeg respekterer dine meninger. Jeg satte på skiva igjen nå, etter å ha hatt den liggende en stund....men klarer dessverre ikke å få taket på den... jeg står ved mitt.