Genre:
Rock
Stiler:
Alternativ
Spor:
Dancing Barefoot
Babelogue
Rock'n'Roll Nigger
Gloria
Pissing In A River
Free Money
People Have The Power
Because The Night
Frederick
Summer Cannibals
Ghost Dance
Ain't It Strange
1959
Beneath The Southern Cross
Glitter In Their Eyes
Paths That Cross
When Doves Cry
Piss Factory
Redondo Beach (Demo)
Distant Fingers (Demo)
25th Floor (Live)
Come Back Little Sheba
Wander I Go
Dead City (Live)
Spell (Live)
Wing (Live)
Boy Cried Wolf (Live)
Birdland (Live)
Higher Learning
Notes Of The Future (Live)
Referanser:
The Velvet Underground
Neil Young
Bruce Springsteen
Bob Dylan
Se også:
Horses - Patti Smith (1975)
Easter - Patti Smith (1978)
Trampin' - Patti Smith (2004)
Trampin' - Patti Smith (2004)
Banga - Patti Smith (2012)
Ett spor:
Piss Factory
Piss Factory
Del på Facebook06.05.2003 (opprinnelig fra pstereo.no)
Ordene har en rytme som er ren rock.
Stemmen stiger opp fra asken, manisk og maskulin, ravnsvart og rasende, gjennom triumf og tårer. Den er ei sprukken skorpe, et sår som nekter å gro.
"Piss factory", b-sida på Patti Smiths første singel, ble i fjor gjort tilgjengelig på samleplata "Land 1975-2002". Det er sang for alle som føler seg fanget, som drømmer om en bedre tilværelse. Den elegante, lett dansende gitaren griper tak i det selvsikre pianoet og leder vei mot friheten. Ordene skyller håpløsheten og urettferdigheten ned i sluket. Det var neppe tilfeldig at Patti Smith skulle komme til å samarbeide med Bruce Springsteen noen år seinere. Likheten er slående.
Begge kom fra New Jersey.
Begge ville bort.
"Thunder road" og "Piss factory" er to sider av samme sang.
"I'm gonna get out of here, I'm gonna get on that train,
I'm gonna go on that train and go to New York City
I'm gonna be somebody, I'm gonna get on that train,
go to New York City,
I'm gonna be so bad I'm gonna be a big star and I will never return,
Never return, no, never return, to burn out in this piss factory
And I will travel light.
Oh, watch me now"
Ordene virker livløse på papiret. Men det er kanskje fordi jeg har hørt Patti Smith framføre dem. Stemmen er Patti Smiths fremste kvalitet. Det er den som av og til løfter henne opp i selskap med Bob Dylan, Neil Young og Tom Waits.
Hun stamper som en hest.
"Horses, horses, horses."
Hun maser, hun gneldrer, hun stønner.
Er man ikke i humør, blir det fort plagsomt, enerverende, irriterende. Men er du mottagelig for Patti Smith, er det nesten som å få den hellige ånd. Det er som å møte noe større enn seg selv, noe sterkere og mektigere. Det er som å få troen.
Patti Smith kjenner ingen begrensninger. Noen ganger blir jeg nesten flau av lydene hun lager. Men som regel kjenner jeg dem et sted langt inni kroppen.
Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no
Siste anmeldelser
Artikler, nyheter
Savages - Silence Yourself
PLATEOMTALE: Vår anmelder lar seg begeistre av debutalbumet til britiske Savages - som byr på postpunk med ekko fra Patti Smith, Bauhaus og Black Sabbath.
Low i Oslo
Minnesota-bandet feirer 20-årsjubileum med nytt album og turné som fører Low til Blå. Vi varmer opp til konserten med en fersk video som du kan sjekke her.
Jenteslipp
Øya med tre nye navn i dag, Cat Power, Laura Mvulah og Mona & Maria meldt klar for Middelalderparken i august.
Groovissimo
Erlend Ropstad - Hva om det ikke er sånn som du tror at det er
()
Ein sørlending finn stemma si blant ein bunke lågmælte songar om rastlause tider.
Tidligere: