Genre:
Rock
Stiler:
Poppunk / Garasjerock
Spor:
Come On Come On
Your Biggest Fan
Good Boy
I Hate You
Forever
She'll Come Around
You Can't Hurt Me
Prince Of Dorkness
Here Comes Summer
I Wish You Could See Me Now
It's Gonna Be A Hit!
Boogie Fever
Ready or Not
Waste My Time
Referanser:
Cosmic Dropouts
Kwyet Kings
Wonderfools
Beach Boys
Ramones
Brainpool
The Undertones
Se også:
Come On Come On - The Yum Yums (2002)
Popbombe
The Yum Yums fra Moss leverer musikalske søtsaker som varer hele helga og mye lenger.
Del på Facebook17.07.2002
The Yum Yums er klare med sitt andre fulle album. Akkurat som forrige gang (Sweet as Candy, 1997) kommer plata først ut på tyske Screaming Apple. Noen norsk utgave er ennå ikke klar (juli 2002). Denne versjonen burde likevel kunne kjøpes i gode vinyl- og CD-sjapper.
Siden forrige album er det gjort visse omrokeringer. Tomas Dahl har byttet fra trommer til bass, mens Otto Gamst (fra Kwyet Kings) er ny trommis siden sitt lille innhopp i 1993. Noen av sporene her har tidligere vært utgitt på singler eller på 10-tommeren Funzone.
Bandets styrke ligger, i mine ører, i Morten Henriksens talent for gode låter; lette poplåter garnert med rockeriff. Refrengene sitter spikra i både hjernen og hjertet til lytteren etter et par gjennomganger. Dette er lett fordøyelig uten at man mister interessen etter å ha latt skiva snurre en stund. Man kan kanskje driste seg til å kalle dette tyggegummipop for voksne, eller i det minste for viderekomne. Personlig mener jeg at disse gutta er Norges mest undervurderte popband, og at Morten Henriksen er landets mest undervurderte pophåndverker.
En liten endring er det mulig å ane fra forrige langspiller. Flere låter får meg til å tenke på det glimrende svenske bandet Brainpool. Kanskje er dette et resultat av at et par av medlemmene har arbeidet med et par Brainpoolere. En av låtene i denne gata er Forever, som til tross for en Springsteen-aktig intro (Glory Days), høres ut som om den var hentet fra svenskenes debut. I tillegg er ikke platas tittel bare tull, innimellom finner man snev av boogie her.
På Blame It On the Boogie finnes det låter som burde fylle dansegulv og radioprogram utover sommeren og høsten. Om de gjør det er en annen sak. The Yum Yums pumper i hvert fall ut potensielle hits, så er det opp til publikum om de vil ta i mot. En av de virkelig gode er Good Boy, som forøvrig er dandert med herlig keyboard fra Vibeke Saugestads fingre.
Here Comes Summer er av samme kaliber som The Undertones låt med nesten samme tittel. En annen heter It's Gonna Be a Hit. Fin den også, og man kan jo alltids håpe. Jeg er selv veldig svak for Boogie Fever. Denne danse-boogie-pop låta er egnet til å glede et hvert rockeelskende dansegulv. Jeg har sett det selv.
Tomas Dahl har også fått slippe til som låtskriver og vokalist. Først var det uvant å høre en annen stemme enn Morten Henriksens på ei Yum Yums-plate. Men det gikk fort over. Dahls Ready Or Not er en av Blame It On the Boogies absolutte høydepunkter.
Bortsett fra at jeg syns de burde holde seg for gode til å kalle plata Blame It On the Boogie (kanskje det bare er det at jeg har et anstrengt forhold til låta med samme navn) er dette en høystandard poppunk-utgivelse. Alt i alt snakker vi om en flott samling sprudlende låter der det flommer av glede og overskudd. De beste låtene fortjener listeplasseringer og alt hva det medfører. Blame It On The Boogie får sommeren til å vare litt lengre.
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Vinnere: Working Class Hero
Vi har trukket ut to vinnere av festivalpass til Working Class Hero-festivalen i Drammen.
Lytt: The Walkmen - Heaven
Det nye albumet til The Walkmen slippes 4. juni, men kan allerede nå høres i sin helhet på NPR.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp
Yum Yums må være det beste eksemplet på at verden er urettferdig. Makan til befriende, iørefallende og vakre poplåter skal du lete lenge etter. Forrige skiva var kanon og de har klart å gjøre det kunststykket å lage en enda bedre plate med den nye"Blame It On The Boogie". Hadde rettferdigheten seiret hadde Yum Yums velfortjent toppa alle verdens hitlister.
Dersom ikkje denne plata selger godt, må det vere musikkindustrien som ikkje har gidda å distribuert den godt nok. Plata er knall god, full av happy punk-pop låter. Gode harmoniar, fengande refreng, fuzzy gitar, umulig å sitte stille når ein høyrer dette! Eg blir skuffa dersom eg ikkje høyrer Your Biggest Fan på radioen framover. Alle bør høyre denne plata!
Makan til statiske låter har jeg sjelden hørt. Synd å registrere at Henriksen & Co begynner å bli gamle, tannløse m.or menn og at Grand Prixbidraget ikke var noen tilfeldighet.
Og hvordan anmelderen samtidig kan dømme ned Aerospace alldeles utmerkede intelligente både melodisk og tekstmessige album er for meg en gåte.
man er enig med Dr. Mongo... Grand Prix låter blir ikke bedre med fuzzgitar.
"Blame It On The Boogie" er sikkert lett å like, men den er enda lettere å glemme.
Og, Vibeke; vår gamle rocke dronning, hva er du gjør sammen med disse menneskene?
Et større musikalsk pop-geni enn Morten Henriksen skal du lete lenge etter! Hadde musikkbransjen fremdeles fungert på ordentlig vis, så hadde The Yum Yums vært verdenshelter for mange år siden!