Genre:
Rock
Stiler:
Countryrock / Voksenrock / Sørstatsrock / Bluesrock
Spor:
Woman In Rags
Blind Wille McTell
Freak Magnet
Something Broken
The Lady With the Fan
Fireworks
This Train is Gone
Shine On
Isabelle
Hellbilly Heaven
Once in a While
Referanser:
Odd Nordstoga
Hellbillies
Vidar Busk
Cream of the Crop
Reidar Larsen & The Storytellers
![]()
4H
Mest for det etablerte paret på 30 pluss som planlegger å dra på bluesfestival til sommeren?
Del på Facebook20.04.2005
The Respatexans skuffer nok ikke fansen på sin nye plate. Tittelen Shine On er helt ut selvreflekterende. Her gjelder det å nettopp ikke avvike fra skjema. Musikken er den sedvanlig The Band-deriverte sørstatsrock/bluesen vi er blitt vant til fra dette bandet. Sørstatsrock Light vel å merke, til tider vanskelig å skille fra dusinvis av andre band i samme gata. Å skulle "Shine On" dreier seg også om å stå oppreist i et mytelandskap sørstatsrocken opphøyer til ideal: Old Dixie, cajun-mystikk, blues, Highway 66, Borgerkrigen, reisen som metafor, landskapets karakter og omskiftelighet etc. Legende og historiestoff fra "the deep south" er også hovedingredienser. Derfor låttitler som Blind Willie McTell (en Bob Dylan-cover), This Train is Gone og Hellbilly Heaven (en "hommage" til beslektede band?). Det høystemte ved låtene og arrangementene alluderer til sørstatsmytologiens larger than life-patos.
Befestelse av stil og bekreftelse av et ideal er drivmotorer i denne musikken, og eventuell nyskapende akitivitet blir ikke møtt med oppmuntring. Å lytte til The Respatexans er ensbetydende med å nullstille enhver forhåpning om å bli overrasket. Dette er lørdagskvelds-soundtracket til det etablerte paret på 30 pluss som planlegger å dra på bluesfestival til sommeren. Jeg vil også tro businessgutta som løsner på slipset etter en hektisk uke på børs vil ha mye å hente her. Vi andre bør søke dekning når disse har helt nedpå for mye designerøl!
Kompetent utført og alt det der, men det er liksom ikke helt Louisville, Kentucky. Og hvis det er sånn det virkelig lyder der "deep down south" blir jeg likegodt sittende hjemme og lytte til The Respatexans.
Groovissimo

Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp

