Désinvoltura

Psycho-Path

CD (2004) - More Noise Less Music / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Mett og trøtt

Slovensk indie har et stykke igjen før den ryster europeisk rock.

Av Jonas Prangerød

Del på Facebook01.08.2004

Slovenske Psycho-Path tilfører ikke europeisk indierock noe nytt. Både riff og sound ligner noe man har fått servert mange, mange ganger før. Musikken har en viss tyngde, men stort sett er dette lett rock for dem som har erfaringer utenfor Idol og Beat for Beat. Bandet prøver imidlertid litt for hardt å være alternative og spesielle. Det er nemlig ofte de streiteste partiene som funker best.

Dersom jeg har forstått det riktig er dette bandets første store forsøk på utenlandslansering. Det får meg til å tenke på hva dette bandet har som man ikke føler seg metta på fra før av. Så å si ingenting, er svaret. Størsteparten av Désinvoltura er halvslapp rock som får lytteren til å lengte etter en oppkvikker. I tillegg virker skiva lang, med sine nesten femti minutter. I løpet av den tida får ikke bandet gjort så mye som er verdt å samle på.

Psycho-Path kan minne en del om Placebo. Kanskje mye på grunn av vokalen. Uansett ender de opp som en amatørutgave. Produksjonen minner heller ikke om noe helproft produkt. Skiva kunne nok ha godt av enda feitere lyd.

Désinvoltura har absolutt sine fengende øyeblikk, som i Tough Cookie og Sonny. Andre låter blir for slappe og uengasjerende. Man håper rett som det er at skiva snart er over. Den liksom-mystiske Weapon Of Opportunity er mest søvndyssende. Det samme kan sies om den forsøksvis følsomme Crisp Air Night. Flere låter mangler gnist eller spenstighet og blir dermed daukjøtt.

Det er nok et langt stykke igjen til Psycho-Path slår igjennom ute i den store verden. Mest sansynlig vil det nok aldri skje. Det er uansett mye som må tas tak i før jeg orker å gjøre meg kjent med flere produkter fra denne gjengen.

Groovissimo

Jack White - Blunderbuss

Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.

Tidligere: