cover

Between The Lines

Erik Faber

CD (2002) - Sony Music / Sony Music

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Voksenpop

Spor:
Waiting
Between The Lines
On Top Of The World
All We Get
Not Afraid
Desire
Sleep
The Shortest Day
Don't Give Up (If U Gotta Give In)
Here I Am

Vis flere data

Se også:
Century - Erik Faber (2004)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Catchy, men ikke helt faberaktig

Ung, blond nordmann med ny popmusikk. Mot alle odds?

Erik Faber heter han, har visstnok en modellfortid ifølge tabloidrapportene. Ikke like rappkjeftet som hr. Sway (eller Espen Lind som han kaller seg nå), var i starten. Men freidig nok til å si - med rette - at norske kritikere stort sett er kritiske til pop, uansett.

Enig! Men undertegnede er et hederlig unntak fra rockjournalistikk-klisjeene: Jeg elsker pop, og Erik Fabers debutalbum har snurret flittig både hjemme og i bilen de siste ukene.

Jeg liker plata. Den er catchy, fengende, rett på sak. Det er en hederlig debut. Det er ikke mange andre debutanter som kommer med en like sterk låtrekkefølge på numero uno. Det heftige drivet i Waiting er et godt eksempel på tilnærmingene til låtene. Ikke noe kunstneriske ambisjoner, her skal det pøses på med luftige gitarer og en fengende melodi. On Top Of The World er et annet godt eksempel på et slikt poplokomotiv.

Balladene? Her er også "klassiske" poptilnærmelser. Tittellåten Between The Lines er som skreddersydd for sene fredagskvelder. Sukkersøt melankoli med svevende gitarer og et lydbilde som ber om å bli spilt på P4. Den enda mer såre All We Get avslører også at unge hr. Faber faktisk er en vokalist med dypere kvaliteter enn førsteinntrykket kan gi, her viser han en innlevelse som gjør at i alle fall denne lytteren svelger flere av tekstklisjeene litt lettere.

Sleep er en annen fengende sak, også med det samme "drivet". Den er grei og fin, men minner mistenkelig om en annen slager i disse dager, nemlig A1s Caught In The Middle. Den har nesten samme "hook" på refrenget. Slike paralleler er selvsagt vanskelig å unngå innenfor en sjanger som er meget bearbeidet av mer erfarne popsnekre enn oss nordmenn (med noen hederlige unntak, selvsagt!) Og bare noen klikk videre på Faber-CDen kommer enda en låt innenfor samme melodistamme, Don't Give Up (If U Gotta Give In), som minner om Sleep igjen. Nei, dette er ikke helt bra.

For det er akkurat innenfor dette spekteret av argumenter jeg forstår - og faktisk er enig i noen av ankepunktene - mot Erik Faber. Helhetlig blir dessverre flere av låtene for like, både melodisk og produksjonsmessig. Det blir for mye flinkis, for lite særpreg i den ene eller den andre retningen. Bevares, jeg liker vellyd og anerkjenner pophåndverket bak debuten. Jeg tror derfor at om Erik Faber får enda en sjanse, vil han sammen med sine låtskriverkompiser kunne lage pop som er enda noen divisjoner opp enn denne.

Men et hederlig førsteforsøk!

Artikler, nyheter


Genesis 1969-1977

En kort gjennomgang av Genesis sine mest sentrale plater i perioden 1969-1977, av Geir Levi Nilsen

Groovissimo


Death By Unga Bunga - Juvenile Jungle

(Spoon Train Audio)

Pur unge gutter fra Moss viser obskure veier tilbake til 60-tallets garagerock.

Flere:

Leonard Cohen - Live at the Isle of Wight 1970
Nils Bech - Look Back