Genre:
Pop
Stiler:
Voksenpop
Spor:
Waiting
Between The Lines
On Top Of The World
All We Get
Not Afraid
Desire
Sleep
The Shortest Day
Don't Give Up (If U Gotta Give In)
Here I Am
Se også:
Century - Erik Faber (2004)
![]()
Catchy, men ikke helt faberaktig
Ung, blond nordmann med ny popmusikk. Mot alle odds?
Del på Facebook13.03.2002
Erik Faber heter han, har visstnok en modellfortid ifølge tabloidrapportene. Ikke like rappkjeftet som hr. Sway (eller Espen Lind som han kaller seg nå), var i starten. Men freidig nok til å si - med rette - at norske kritikere stort sett er kritiske til pop, uansett.
Enig! Men undertegnede er et hederlig unntak fra rockjournalistikk-klisjeene: Jeg elsker pop, og Erik Fabers debutalbum har snurret flittig både hjemme og i bilen de siste ukene.
Jeg liker plata. Den er catchy, fengende, rett på sak. Det er en hederlig debut. Det er ikke mange andre debutanter som kommer med en like sterk låtrekkefølge på numero uno. Det heftige drivet i Waiting er et godt eksempel på tilnærmingene til låtene. Ikke noe kunstneriske ambisjoner, her skal det pøses på med luftige gitarer og en fengende melodi. On Top Of The World er et annet godt eksempel på et slikt poplokomotiv.
Balladene? Her er også "klassiske" poptilnærmelser. Tittellåten Between The Lines er som skreddersydd for sene fredagskvelder. Sukkersøt melankoli med svevende gitarer og et lydbilde som ber om å bli spilt på P4. Den enda mer såre All We Get avslører også at unge hr. Faber faktisk er en vokalist med dypere kvaliteter enn førsteinntrykket kan gi, her viser han en innlevelse som gjør at i alle fall denne lytteren svelger flere av tekstklisjeene litt lettere.
Sleep er en annen fengende sak, også med det samme "drivet". Den er grei og fin, men minner mistenkelig om en annen slager i disse dager, nemlig A1s Caught In The Middle. Den har nesten samme "hook" på refrenget. Slike paralleler er selvsagt vanskelig å unngå innenfor en sjanger som er meget bearbeidet av mer erfarne popsnekre enn oss nordmenn (med noen hederlige unntak, selvsagt!) Og bare noen klikk videre på Faber-CDen kommer enda en låt innenfor samme melodistamme, Don't Give Up (If U Gotta Give In), som minner om Sleep igjen. Nei, dette er ikke helt bra.
For det er akkurat innenfor dette spekteret av argumenter jeg forstår - og faktisk er enig i noen av ankepunktene - mot Erik Faber. Helhetlig blir dessverre flere av låtene for like, både melodisk og produksjonsmessig. Det blir for mye flinkis, for lite særpreg i den ene eller den andre retningen. Bevares, jeg liker vellyd og anerkjenner pophåndverket bak debuten. Jeg tror derfor at om Erik Faber får enda en sjanse, vil han sammen med sine låtskriverkompiser kunne lage pop som er enda noen divisjoner opp enn denne.
Men et hederlig førsteforsøk!
Groovissimo

Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp



Etter min mening er det bare en ting å si om denne platen; gå ut å kjøp den!
Det er en herlig plate som er god å høre på til alle døgnets tider. Erik Faber har klart å lage et bra pop-album, noe vi har altfor få av i Norge. Stå på Faber!!
Jeg vil si at platen til Erik Faber er toppers! Jeg hører på den hver dag, og blir aldri lei! tekstene er så verdifulle, og jeg ER VERDENS STØRSTE ERIK FABER FAN! sangene er ikke lik, det er bra du har forskjellige meninger i hver enkelt sang!! STÅ PÅ ERIK FABER, DU ER VIRKELIG FLINK OG DU HAR MYE Å VISE VERDEN!!! *hilsen din største FAN* :)
No når me sit å høyre på "Centery", ja det er fantastisk. Den stemma fortjene å bli høyrd. Min lille to-åring Maud hoppar ned frå sofaen og skal dansa kvar gong me høyrer på Erik Faber!! So det er både "store" og "små" fans! Vel, kyss på kinnet Erik, me diggar deg.!! SMASK
Hei alle, spesielt hei til deg, Erik Faber hvis du leser dette!
Må bare få si at Century er en utrolig nydelig sang. Spesielt på slutten av sangen hvor Faber går mot høyere toner. Da kommer gåsehuden. Fantastisk pirrende. Og for en kjekkas! Får bare lyst til å kysse ham! Håper Erik Faber kommer til Bodø en gang!
Jä e en värmlänning som varje gang jä hört reklamen för Century på 2ern bleve helt tokig! Det fastner verkligen i hövve på en. O jävel va bra det e, säger jä bare!
Du har virkelig klart det! Så godt som alle låtene er av høy klasse, med spennende effekter samtidig som det er en helhetlig harmoni på hele albumet. Den tekniske oppbygningen ligner Locomotives, men også Moody Blues og Giant må ha innspirert deg.
(Hvis du har hørt om dem, da).
Jeg tenker vel mest på Sea and Cake og American Analog Set når jeg hører på Erik Faber. Stå på! Her er for øvrig en fin link: www.vg.no