Lowedges

Richard Hawley

CD (2003) - Setanta / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Transatlantisk brit-rock!

Tenk deg at Frank Sinatra var en rocker fra Sheffield - navnet er Richard Hawley!

Av Dag Erik Asbjørnsen

Del på Facebook06.03.2003

Richard Hawley kommer fra Sheffield og er derfor naturlig nok sønn av en stålarbeider (Joe Cocker sang om slike ting på Sheffield Steel). Blant barndomsheltene var Roy Orbison, Elvis Presley og Everly Brothers. Dette la nok grunnlaget for Hawleys nåværende kapasitet som sanger. Han startet i gruppa Treebound Story og avanserte til Longpigs som rakk å bli sånn passe halvkjente i løpet av sin syvårige karriere. Han har siden jobbet i studio for Beth Orton, All Saints, Baxter Dury, Add N To (X), Robbie Williams (ugh!) og er mest kjent som turnegitarist for Pulp for noen år siden.

Solokarrieren startet med et minialbum i 2001, og han er nå ute med sitt andre album. På Lowedges trekkes vi ned i en spennende, Phil Spector-aktig storproduksjon med fyldige strykere og langsomme, romantiske rockesanger som heller bør framføres i dress på nattklubben enn i lær på rockescenen. Alt er mykt og behagelig, og det føles som om det ligger en dypere mening bak hvert enkelt instrument. Det gjør det kanskje ikke, men alt er så forbanna smakfullt satt sammen at du forstår at denne mannen ikke er noen nybegynner. Her er alle mulige variasjoner av gitarlyder i det geografiske spennet fra Hawaii i vest til Spania i øst.

Hawley åpenbarer seg som en stor sanger med en stemme like dyp som Scott Walker (eller David Bowie/Sylvian). Jeg ser han likevel mer som et aldersmessig mellomtrinn mellom Lou Reed og Richard Ashcroft. Akkurat som disse er Hawley glad i en hedonistisk livsstil som ikke alltid gir hjernecellene den best mulige pleie. Det å leve hardt preger også stemmen, og bare det å høre Hawley sier deg mye om hans livshistorie (fortsatt ikke like herja som Reed, men heller ikke like myk og ung som Ashcroft). Han drømmer seg tilbake til den tidlige ungdomstiden med motorsykler, damer og the big O på jukeboksen. Hawleys smerte er at han ikke en gang var født på 50-tallet og at den ungdomstiden ikke var hans egen. Slikt blir det naturligvis god musikk av, og Lowedges bugner med nesten-klassikere som Oh My Love, You Don't Miss Your Water og Run For Me.

Lowedges er en storslagen plate og Richard Hawley fortjener nå et kommersielt gjennombrudd.

Groovissimo

Erlend Ropstad - Hva om det ikke er sånn som du tror at det er

Ein sørlending finn stemma si blant ein bunke lågmælte songar om rastlause tider.

Tidligere: