cover

Drops of Color

Green Sky Accident

CD (2009) - Interregnum

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Indierock / Indiepop

Spor:
In and Out of Tune
Something to Believe In
You Draw the Line
Distant
Hey Lucy
The Tiger and the Whale
Some Sunday Morning
Is It Too Late
Drops of Color
Organmother
Nowhere

Referanser:
Guided By Voices
Motorpsycho
The Little Hands of Asphalt
Death Cab for Cutie
Sonic Youth

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Poppuslespill

Små og store støydråper i popen gjør det hele mer spennende.

Bergensetiketten Interregnum har utmerket seg med flere utgivelser av svært høy kvalitet de siste par årene. For det meste har de sluppet nydelig dronestøy, frijazz, ambient og slike ting som vanligvis ikke finner veien inn i spilleren til andre enn de veldig dedikerte, høy kvalitet til tross. De som til nå har kjøpt Interregnums utgivelser uhørt i påvente av høykvalitets samtidsmusikk vil få seg en solid overraskelse når de trykker på play med Green Sky Accident i spilleren.

Her er hverken droner eller frijazz, og nesten ikke støy. Her er bare vakre popmelodier spilt og sunget av to musikere med et stort, bankende hjerte for indiepoppens lykkelige og smittende humør. Tore Torgrimsen og Stian Mathisen i Green Sky Accident har i to år sendt musikk fram og tilbake mellom seg, flikket litt og finpusset på hverandres ideer, og til slutt snekret ei plate som er et riktig så flott tilskudd til det allerede gode norske popåret 2009.

At disse gutta har en del plater av for eksempel Motorpsycho og Guided By Voices i sine respektive platehyller er lett å høre. Platas sterkeste låt, Something to Believe In, er en poplåt som fint kunne vært resultatet av et møte mellom Robert Pollard og Bent Sæther over en engangsgrill i en park en lys sommerkveld. The Tiger and the Whale er pur ukulele-poplykke, Hey Lucy flommer over av varme fuzzgitarer, og avslutningssporet er shoegaze med My Bloody Valentine og, nok en gang, Motorpsycho som viktige inspirasjonskilder. Platas mest spennende spor er Organmother, med Birchville Cat Motel-aktig støy som skjuler en sart melodi og nydelige vokalharmonier. Den krever litt innsats, men du verden så fin den er når man trenger gjennom støyen og finner låta spom er gjemt under.

Alle disse referansene i kombinasjon med et herlig arsenal med forskjellige instrumenter, feltopptak og feedbackloops gir et smårart, nokså originalt og fascinerende puslespill. Stemningen og lydene virker like mye resultat av tilfeldigheter og innfall som fokusert låtskriving, men det funker nesten hele veien fram. Bare ved et par anledninger, som i den noe umotiverte Some Sunday Morning mangler fargene og spenningen som gjør resten av plata til en svært hyggelig opplevelse av norsk pop.

Green Sky Accident er best når de lar den snille sommerpopen brytes opp av bråkete gitarer og andre støyende elementer. Da skiller de seg fra artister som for eksempel The Little Hands of Asphalt og My Little Pony som er to band det ellers ville vært naturlig å sammenligne med. Ikke alt på plata er like spennende, men bevares, det er mer enn nok her til at denne plata kommer til å holde meg med selskap langt utover høsten, og til at jeg allerede gleder meg veldig til hva de to herrene kan finne på å levere ved neste korsvei.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Okkervil River - The Stage Names

(Jagjaguwar)

Okkervil følgjer som vanlig sitt dynamiske løp mellom frådande stryk og varlege kulpar, men med litt meir popsnert i understraumen denne gongen.

Flere:

Pink Mountaintops - Outside Love
Kenneth Ishak And The Freedom Machines - Kenneth Ishak & The Freedom Machines