cover

No Time Wasted

Jim Stärk

CD (2003)Sonet / Universal

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Norwegian depression / Visepop / Softrock

Spor:
It's Not That Easy
Honest (Trying to Be a Man)
No Time Wasted
Half a Man
Sleepless
Every Word
Stranger
Catch Me (If I Fall)
River Mercy
Come to Me

Referanser:
Midnight Choir
Thomas Dybdahl
Christian Kjellvander
Kristofer Åström & Hidden Truck

Vis flere data

Se også:
Reading Time - Jim Stärk (2002)
Ten Songs and Hey Hey - Jim Stärk (2002)
You're the One That I Want - Jim Stärk (2003)
Morning Songs - Jim Stärk (2004)
Jim Stärk - Jim Stärk (2005)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Blå dager på Fjære prestegård

Med sitt andre album skal disse trekkfuglene forsøke å følge opp sitt vellykkede debutalbum.

De kommer med den kalde vinden, Jim Stärk, smyger seg med løvet som stryker langs fortauskanten og legger seg lunt til rette foran peisen. Ganske nøyaktig ett år etter sitt flotte debutalbum Ten Songs and Hey Hey vender Oslo-kvartetten tilbake med fullengder nummer to. Denne gangen har de spilt inn i Grimstad, nærmere bestemt på Fjære prestegård. Det høres ut til å ha vært et vellykket grep, for på det som har blitt platen No Time Wasted møtes ettertenksomhet, melankoli og landlig sommeridyll i høflige former og som stillferdige hymner. Det er så man kan høre det knirke i de gamle veggene på prestegården når It's Not That Easy varsomt setter platen i gang. Man kan lukte både nytrukket kaffe og blomsterengen utenfor, men - heldigvis, vil jeg si - fornemmelsen av noe mørkere og tristere er aldri langt unna.

Med sine sobre, elegante viser rusler Jim Stärk langs stier hvor de kan støte på artister som Christian Kjellvander og Kristoffer Åström, og med det tilhører de første divisjon innen skandinavisk melankoli nå for tiden. Jim Stärk holder seg slik til en tidløs stil som verken er trendy eller noensinne vil gå av moten, og kanskje det er derfor de lykkes i å lage plater som holder over tid. Ten Songs and Hey Hey var i likhet med denne heller ikke en plate med de store toppene eller bunnene, men igjen har bandet heller vist evnen til å komponere et solid og helhetlig gjennomført album. Fritt for opplagte hitlåter, men også fritt for opplagte feller, plattheter og snarveier.

Produksjonen er behagelig, og No Time Wasted kan med glede nytes i hodetelefoner for å la de små, men viktige detaljene komme tydelig frem. Det kan være bassist Inge Sørbrødens saksofonspill (som det hadde vært interessant å hørt mer sentralt) eller Asbjørn Ribes dempede steel gitar eller hans saftige orgel som danner et nødvendig bakteppe til mange av låtene. Også kan man ikke unnlate å trekke frem vokalist og låtskriver Einar Stokke Fadnes, som bærer bandet med en meget sterk og troverdig stemme. Han virker trygg, også når han utleverer seg i tekstlinjer som: "I'm not sorry, I'm just trying to be a man" på platens kanskje aller beste spor, Honest (Trying to Be a Man). Fadnes dveler mye over mannsrollen i sine tekster, og berører trøblete og kompliserte kjærlighetsforhold, skyld og fremmedgjøring uten at det virker påtatt eller sutrete. Jeg føler vel ikke at jeg kommer helt under huden på ham, men det er heller ikke et behov som nødvendigvis må dekkes.

Jeg mener Stärk har sin styrke på de mer stillferdige og intime låtene, som den søvnige taffel-balladen Every Word ("You're my little star, you'll shine forever, and anywhere you search you'll find me...") og sjelfulle Half a Man. Det er i slike øyeblikk man får lyst til å senke hodet, strekke ut en hånd og bare være god. Stranger er også en slik låt, men med sine snaue tre minutter svinner den hen uten at vi som lyttere rekker å bli frelst. Jeg hadde forøvrig planer om å la Nick Drake-lenken ligge denne gangen, men når de avslutter med den helt nydelige Come to Me så er det vanskelig å ikke minnes Five Leaves Left.

Jim Stärk er for edruelige til å fungere som et sjanglete barband, som når de humper avgårde i uvant kjerrestil og skaper saloon-stemning på Sleepless. Noe bedre er da det slentrende tittelkuttet og Catch Me (If I Fall) som også drar opp tempoet noe og viser bandet fra en mer, skal vi si "rocka" side.

Mens forgjengeren var kledd i duse høstfarver er No Time Wasted en blå plate - i stemning og uttrykk. Det er en naturlig oppfølger til Ten Songs som ikke bryter med den stilen de ser ut til å være i ferd med å rendyrke. Men så ville da heller ikke det sømmet seg et så dannet orkester som Jim Stärk.

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


KRAMPE - eller hvordan en snarvei førte til at du gikk deg vill i skogen

Fortellingen om progressiv rock er fortellingen om en utvikling. Dens historikk har ingen egentlig begynnelse eller slutt., men heller er det en påpekelse av interne faser i en bestemt musikkstil.

Podium

Hovedsiden / Siste:

Tips på webbplatser med raba...
21.06.17 - 19:33

Vokalist søker metall/rockeb...
16.06.17 - 14:56

Jeg anbefaler The Book...
22.02.17 - 09:18

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo