Genre:
Rock
Stiler:
Vise / Folk / Indierock
Spor:
Listen To Me
Several Shades Of Why
Not Enough
Very Nervous And Love
Is It Done
Make It Right
Where Are You
Too Deep
Can I
What Happened
Referanser:
Dinosaur Jr.
Pavement
Neil Young
Yo La Tengo
Nydelig! Igjen!
Alene, unplugged og fortsatt like forbanna bra fra legendarisk indieveteran.
Del på Facebook14.03.2011
Vel, så er rytmeseksjonen borte og fuzzete jazzmaster hyl erstattet med sår kassegitar. Men over 20 år etter Mascis ga slackerungdommen et ansikt som popinnovatør med Dinosaur Jr, låter det fortsatt like gripende vakkert. Several Shades Of Why føyer seg dermed inn i en sjelden lang og stabil rekke av kvalitetssterke plater denne mannen har hatt sin signatur på.
Denne gangen er det altså med kassegitaren og Mascis umiskjennelige vokal som utgangspunkt. Og det er utvilsomt en god, dog følelsesmessig intens kombinasjon. Selv i voksen alder klarer han bedre enn de aller fleste og mane frem pubertal kjærlighetslengsel, gutterom og klam nervøsitet på en usedvanlig vakker måte.
Plata bærer på i alt ti spor hvorav det er en ca. 50/50 fordeling på ballader og uptempo, gjerne lett countryfisert visepop. Det mest fremtredende er likevel Mascis høyst kledelige appetitt for gode melodier. Her er det lite spenning knyttet til effekter og akkordstruktur, mens melodiene båret av mannens sprekkferdig, såre vokal står i sentrum. På sitt beste tangerer han moderbandets nydeligste øyeblikk, og låter som Very Nervous And Love og tittelsporet gir nesten tårer i øyekroken. Dette er bålmusikk for indienostalgikerne.
Ikke alt treffer med samme sjelsettende nerve, og best låter det på de mest ensomme balladene. Neil Young-pastisjen Can I og allsangvennlige Where Are You er eksempler på låter som kanskje kunne fungert enda bedre i bandformat. Selv om de dempede låtene gjør mest inntrykk føles det likevel riktig med litt dynamikk også, på et så nedstrippet album. Litt hjelp for han jo også; Band Of Horses vokalist Ben Bridwell og Kurt Vile bidrar med vokalharmonier, og på tittelsporet er det jaggu en fiolin også. Mascis har selv funnet plass til litt el-gitar, så fuzzen uteblir ikke helt.
Så, hva kan en si? Dette er over par igjen fra en gammel ringrev, og det på hans egentlig første ordinære soloalbum. Til våren skal han ut på en liten europaturné, der Norge dessverre ikke er inkludert. Men med tiden vil det nok dukke opp konserter og nytt materiale fra denne kanten igjen. Inntil videre kan vi meske oss med ti flotte låter fra en mildt sagt meget begavet kar.
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Vinnere: Working Class Hero
Vi har trukket ut to vinnere av festivalpass til Working Class Hero-festivalen i Drammen.
Lytt: The Walkmen - Heaven
Det nye albumet til The Walkmen slippes 4. juni, men kan allerede nå høres i sin helhet på NPR.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp