cover

Høge Brelle

Side Brok

CD (2004) - pinaDgreit / Playground

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Hip-Hop

Stiler:
Morsmålsræpp / Pop / Funk / Elektronika

Spor:
Intro
Side Brok
Arbadak Arba
1,2,3, Fyre
Rist Med Raua
Si Eiga Rås
Pina D Greitt, Det
Setra (Med Aparte)
Det E Torstein Hyl
Nyst Droppa
Snop (Med Sirkel Sag)
Kassegitar
Ein Likandes Kar

Referanser:
Tungtvann
Ravi
Folk & Røvere

Vis flere data

Se også:
1, 2, 3, fyre - Side Brok (2003)
Kar me kjøme frå - Side Brok (2006)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Likandes plate

Enten du har smale eller side brok, eller sidemål, er hip hop fra Hovdebygda og Peder den kvite neger noe å få med seg.

Side Brok har fått en oppmerksomhet de fleste nykommere kan misunne dem: De begynte som Urørt-favoritter på NRK før singelen 1,2,3, Fyre havna på VG-lista, og etter årets by:Larm begynte snøballen å rulle. Veien til fronting på Platekompaniet var ikke så lang. Sist gang jeg var der lyste det fantastisk sleazy Side Brok-coveret mot meg og lot meg erindre at jeg hadde utsatt å skrive denne omtalen så altfor, altfor lenge.

Det som noen ganger slår meg med Side Brok er at Thorstein Hyl & co. er så snodige både i lyd og tekst. Litt à la gulrøtter i hvit saus eller syltetøy på brunost, en uforsvarlig kombinasjon, men overraskende godt. Sånn er Side Brok. Noe av grunnen til at de lyder som kaosteorien, er Thorstein Hyls (kan vi anta at dette er en omskrivning av Thirstin Howl III?) etter hvert så gjenkjennelige breking. Hyl har en nesten naturstridig flyt; ikke aner jeg hva han smører stemmebåndene sine med, men det er neppe plantemargarin. Uansett låter det helt avsindig sært, som om en hest plutselig skulle begynne å snakke og underliggjøringseffekten er et faktum.

Selv om det er old school hip hop som danner grunnmuren til Side Brok diskes det opp med fet musikk av ymse slag på Høge Brelle: lette hint av reggae, snasen smørjazz og åtti-tallets synthpop. Side Brok henter gjerne inn lokale ressurser og har blant annet med seg Peder den Kvite Neger på trompet, antageligvis en funky oppkomling fra Sunnmøre og Hovdebygdas Roy Hargrove. Detta blir det grooves av.

Høydepunkter er blant annet låta der nevnte trompetist gjør seg gjeldende, på den sommerferielengtende Setra, der også den eneste sanne souldiva i Ørsta med omegn medvirker. Ellers er jo kulthiten Ein Likandes Kar grom for øret, særlig de refrengene som har mye rislende cymbal. Denne låta har jeg hørt på de merkeligste steder, til og med på en liten, brun studentkjeller som konsekvent skyr enhver berøring med hip hop som om det var svartedauen. Men det er vel et stående bevis på at alle kan like Side Brok, uansett musikksmak.

Som seg hør og bør kommer et lite tekstutdrag, og fra Høge Brelle er det en del hylende morsomme å velge mellom. Sjangeren som helhet er vel ikke akkurat velkjent for sin selvironi, snarere skrikes det opp når ironi og hip hop krysser vei (så også her), og Side Brok er stort sett utelukkende morsomme på egen bekostning. Men her, et eksempel på hvordan Slim Shady kanskje ville ordlagt seg når han kikker på kjeksene i Hovdebygda:

Eg lika å fare etter store, feite dundrer
ein gong hadde eg ei på eit par-tre hundre kilo-
ho var kvitare enn Milo
og altfor stor til å bo på hybel så ho hadde leigd seg en silo
ho va så gode, ho va så mjuke
det var som å gå i 2 meter nysnø uten truge
store damer, svette og klame
e ikkje dei over hundre kilo kan det vær det same
så heller ta seg ein runk og spekulere
på kva for ei Spice Girl eg vil impregnere
(fra Ein Likandes Kar)

Avslutningsvis må jeg jo innrømme at det omtrent to låter jeg glatt styrer unna, men i det store og hele er jeg begeistra for Side Brok. Faktisk så begeistra at jeg i et øyeblikk av sinnssvak hugleik vurderte å skrive denne omtalen på nynorsk, et prosjekt som endte med lattermild hoderisting. Jeg har alltid trodd at jeg fortjente bedre enn den fireren på videregående, men nå vet jeg bedre. Side Brok, derimot, får fem pluss.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


The Clientele - Strange Geometry

(Merge)

Tindrende vakker drømmepop fra et av Londons mest oversette band.

Flere:

Rosanne Cash - Black Cadillac
Röyksopp - Senior