cover

Candylion

Gruff Rhys

CD (2007) - Rough Trade / Voices Music & Entertainment (VME)

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Indiepop

Spor:
This Is Just the Beginning
Candylion
The Court of King Arthur
Lonesome Words
Cycle of Violence
Painting People Blue
Beacon in the Darkness
Con Carino
Gyrru Gyrru Gyrru
Now That the Feeling Is Gone
Ffrwydriad Yn y Ffurfafen
Skylon!

Referanser:
Super Furry Animals
High Llamas
David Bowie

Vis flere data

Se også:
Yr Atal Genhedlaeth - Gruff Rhys (2005)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


En mann i harmoni med sitt materiale

Med Candylion leveres det lett-på-foten pop som samtidig er ettertenksom og original.

Ti-tolv år tilbake var jeg en halvfast leser av den britiske populærkulturelle blekken Select. Inni den var det litt om klær, litt om retro joggesko og endel om musikk - med en morsom og lett tounge-in-cheek-sjokkerende vri, må vite. I en utgave fikk walisiske Super Furry Animals legge ut som sin liberale omgang med rusmidler. Under en øving hadde bandet visstnok vært så ute på ecstasy at en av karene rett og slett hadde gjort fra seg, som det heter på hundeeierspråket, på synthen! Jaja, tenkte jeg, nok en gjeng med unge briter som er vokst opp i sen-thatcherismens landskap av nedlagte kullgruver og meget enkle gleder.

Gruff Rhys' Candylion er meget langt unna lettvinte løsninger, joggebukser til hverdag og fest, cocky britisk macho-kultur og sanger om naboen som er kombinert dealer og bestekamerat. Siden Fuzzy Logic, powerpop-debuten til Super Furry Animals, har spesielt frontmann Rhys fremstått som mer og mer reflektert og balansert for hver plate. Og med Candylion leveres det lett-på-foten pop som samtidig er ettertenksom og original.

Originaliteten ligger i melodiene, som virker faste men forsiktige på én og samme tid. Det er en fryd å høre understatementet, hvordan låtene snirkler seg fra vers til noe som kanskje er et refreng, opp og ned på uventede stier. Instrumentbruken er på de fleste låtene forsiktig balansert opp mot hverandre, mye akustisk gitar, myk og delikat perkusjon i 4/4-takt, et orgel her og der, strykere arrangert av Sean O'Hagan. Prøv Lonesome Words og Cycle of Violence. Sistnevnte er en blanding av britisk folk og musikk med røtter i midtøsten - apropos låttittelen og tekstens innhold. På Gyrru Gyrru Gyrru er referansene plutselig bossanova og Brasil. Sangen handler visstnok om bilkjøring.

Bruken av det walisiske språket er tonet ned fra solodebuten til Gruff Rhys, Yr Atal Genhedlaeth. Tre låter er likevel utstyrt med full keltisk språkdrakt, noe som på ingen måte høres fremmed ut etterhvert som platen skrider frem. SFA har tidligere blitt trukket frem i det britiske underhuset som fremifra representanter for dette walisiske språket av partiet Plaid Cymru. Fremførelsen av sanger som Ffywydriad Yn y Fflurfafen står til 10 i stil og Candylion bør være neste popplate som blir omtalt av de walisiske nasjonalistene i underhuset.

Gruff Rhys har aldri lagt skjul på sitt politiske engasjement, ofte i motstanden mot krigene i Midtøsten satt i gang av den anglo-amerikanske akse. I et intervju undertegnede var så heldig å få med Rhys fortalte han om action-ferien SFA hadde med FARC i Colombia. "They're really friendly", var hans beroligende kommentar da jeg rynket øyenbrynene gjennom telefonrrøret. Cycle of Violence er tydelig inspirert av vår tids krigstragedie som utspiller seg på nyhetene hver eneste kveld.

Avslutningen Skylon er mindre samfunnskritisk, men likefullt en fabel som utspiller seg i dagens kontekst av terror, frykt og kjendisfokus. Sangen har ørten vers og hovedpersonen er en bombeekspert som skal uskadeliggjøre et eksplosiv på et passasjerfly. Sangen er over fjorten miutter og jeg har ennå ikke helt forsonet meg med dens svært monotone melodi.

Candylion er en harmonisk liten sak som henter fra 60- og 70-tallet, fra de fleste popsjangre, litt fra andre deler av verden og mye fra åsene i Wales. Det er nesten som om platen får en til å legge sommerens ferietur til Cardiff, dagdrømme om at man treffer Gruff Rhys vandre ned hovedgaten og fortelle ham: "Hei, du. Jeg gleder meg til alt det fine du skal lage i årene som kommer. Du nærmer deg sikkert førti, men er på ingen måte ferdig. Det viser Candylion".

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Paganus - Skogsrock

(Earthwood)

Paganus' kraftige, men klare øko-folk-rock brygg oppmuntrer villmennesker til ringdans i solsirkler over hele Skandinavia.

Flere:

Tinariwen - Amassakoul
Helldorado - Director's Cut