Live at The Fillmore East - March 6 & 7 1970
CD (2006) - Reprise 
/ Warner Music
Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3
Genre:
Rock
Stiler:
Rock'n'Roll / Psykedelia / Folkrock / Hardrock
Spor:
Everybody Knows This is Nowhere
Winterlong
Down by the River
Wonderin'
Come On Baby Let's Go Downtown
Cowgirl in the Sand
Referanser:
The Jimi Hendrix Experience
Crosby, Stills, Nash & Young
Moby Grape
Se også:
Everybody Knows This Is Nowhere - Neil Young & Crazy Horse (1969)
Everybody Knows This Is Nowhere - Neil Young & Crazy Horse (1969)
Zuma - Neil Young & Crazy Horse (1975)
Zuma - Neil Young & Crazy Horse (1975)
Rust Never Sleeps - Neil Young & Crazy Horse (1979)
Utopien, del en
Første smule av det som skulle være verdens største kake.
Del på Facebook06.11.2006 (opprinnelig fra pstereo.no)
I'd like to introduce... you... to the band, and the band to you, Crazy horse - this is Danny Whitten on guitar...
Det har gått 22 minutter og 41 sekunder. Over halvparten har gått med til "Down by the river". To minutter har gått med til "Wonderin'", fullstendig fri for "doo-wop"-en som den senere skal slite med på Everybody's rockin'.
Og Danny Whitten spiller gitar.
18. november 1972 er milevis unna. Crazy Horse er verdens beste band. Neil Young er verdens beste vokalist. Publikum på Fillmore East vet det. Verden begynner å skjønne det. Dette er dokumentasjonen.
I alle fall en bit av den.
I flere år har Neil Young gnurt på Utopia, boksen over alle bokser, de såkalte Archives. Ryktene har for lengst nådd tabloide høyder. Den har hatt både 10, 20 og 100 CDer. Den har vært stor som King Kongs kiste og fylt med leksikalia som vil forklare oss alle Neils hemmeligheter, og hva han egentlig mente med åttitallet. Det skulle være verdens største kake. Etter Fillmore East ser det ut som vi må ta til takke med krempyntede smuler, strødd ut over de neste 35 årene.
Konsertene 6. og 7. mars på Fillmore East besto av et akustisk og et elektrisk sett. Dette er bare den elektriske delen. Dessuten mangler av en eller annen grunn "Cinnamon girl" . Bare Neil Young vet hvorfor.
Det som er med er forgylt gitarrock. De 17 minuttene "Cowgirl in the sand og 12 minuttene "Down by the river" varer, forteller at Danny Whitten var den eneste som kunne følge Neil Youngs strenger, og noen ganger til og med overgå ham. De drøye tre minuttene som "Everybody knows this is nowhere", "Winterlong" og "Wonderin'" varer hver for seg, fortsetter fortellingen om Neil Youngs låter som blir liggende i både fem og ti år før de kommer på plate. Gitarsamspillet som gjør Everybody knows this is nowhere-albumet så spesielt i Neil Young-samlingen, føles enda friskere på Fillmore East.
Lyden er nydelig. Opptaket kunne vært gjort i går. Og Crazy Horse spiller så tett, så riktig, så stramt, så bra at jeg nesten begynner å lure på om det er byttet ut med helt andre musikere.
Dessuten gjør de en versjon av "Come on baby let's go downtown" som sitter enda bedre enn det den senere skal gjøre på Crazy Horse's eget album.
Og Danny Whitten synger. Og Danny Whitten spiller gitar.
Men det kunne altså ha vært mer. Det burde ha vært mer. Det burde ha vært to timer. Det burde ha vært en omfattende og informativ booklet. Det burde ha vært så mye, mye, mye mer. Det kan for øvrig virke som om samlingen skal inkludere en tidligere konsert, etter som omslaget er merket som Archives disc 02.
Eller kanskje det også bare er et fiffig innfall. Noen ganger tror jeg nemlig han ler av oss, den godeste Neil. Jeg lurer på hvor lang vei han har til banken.
Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 8/10
Siste anmeldelser
Artikler, nyheter
Daniel Norgren, Driv 26. januar 2012
Med blues i blodet og soul i stemmen varmet Daniel Norgren vinterkalde Tromsø. En strålende konsertkveld som også innbefattet comeback med Tommy Tokyo - nå som soloartist.
Bob Mould til Øya
Sugar-klassikeren og 20-års jubilanten Copper Blue fremføres i sin helhet.
Vidar Vang til Bukta
Med ferske Sidewalk Silhouettes i kofferten er Vidar Vang klar sommerens Buktafestival.
Groovissimo
The Modern Lovers - Modern Lovers
(Beserkley / Sanctuary)
Tidlegare i år runda Jonathan Richman 60 år. I sin ungdom effektuerte han nokre rock'n roll grep som framleis er like verknadsfulle.
Tidligere:
Hvis du studerer coveret nøye, ser du at den er merket med "Archive Performance Series Disc 2". Det er dermed grunn til å tro at den akustiske biten er Disc 1, og vi kan jo håpe at de fortsatt har planer om å slippe den. Men det er spekulasjoner, så klart.
-ikke noe annet å si. Det er dette vi har ventet på i alle år! For en som aldri har opplevd Neil Young live (ve over ve) er dette ekstra hyggelig. Keep em' coming.