La Nouvelle Pauvreté

Jan Jelinek

CD (2003) - scape / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Ja til vinylknitring!

Denne mannen kan ha funnet middelveien mellom seriøs, utfordrende, og lett, ledig og dansbar elektronika.

Av Carl Kristian Johansen

Del på Facebook19.03.2003

Jan Jelinek markerte seg med sin forrige skive, den smått geniale Loop-Finding-Jazz-Records på Stefan Betkes selskap Scape. Litt i skyggen av den tyske tyske glitch-bølgen, også i skyggen av sin labelmanagers prosjekt kjent under navnet Pole, tar Jelinek sats med sin andre fullengder på scape. Samtidig understreker han at forrige forsøk langt fra var noen engangsforeteelse.

Pole har dannet en aldri så liten skole med sitt varemerke som er den myke vinyl-lignende knitringen og sprakingen. Betke fant denne lyden ved et uhell etter at han rett og slett mistet et lydfilter i bakken, og har senere inkorporert og utviklet denne defekten i en elektronisk dub/minimalistisk-techno kontekst på trilogien 1-3.

Jan Jelinek, som flyttet til Berlin på midten av 90-tallet omtrent samtidig med Betke, er også kjent som plateartist under navnene Farben og Gramm. Plateutgivelsene under egen navn ligger ikke langt unna det han er kjent for under disse navnene. Fascinert av det samme knitrende fundamentet som den myke støyen gir, og som er varemerket til Pole, brukte han dette villig som et element på Loop-Finding-Jazz-Records. Det samme gjør han på denne platen. Andre fellestrekk med Pole er det litt tilbaketrukne, rytmiske og avslappede lydbildet uten de skarpe kantene og voldsomme utbruddene. Dette lounge-preget blir tidvis avbrutt av litt mer eksperimentelle vendinger som kanskje ville vært kontroversielle i bakgrunnsmusikk-konteksten, men helhetlig sett er denne platen veldig, veldig behagelig. Finnes det en pop-variant av tysk glitch-electronica er Jelinek inkarnasjonen av dette.

Noen ganger er rytmene hos Jelinek bare antydningsvis tilstede, og noen låter har preg av å være mykt støyende, ambiente lydcollager. Andre ganger er det de melodiøse soul/funk/jazz-lignende rytmene, som i If's, And's and But's, som dominerer og hviser hvor Jelinek åpnebart henter mye inspirasjon og samples fra. Jelinek er også i stand til å abstrahere sin lydkilder, og Davos S er en av disse selv om det er innslag av strykere. Rytmisk sett en minimalistisk Carl Craig i Innerzone Orchestra, og like mettet, melankolsk, tung og abstrakt som Oval. Sammenligningene er ganske beskrivende; Jelinek er neppe en killer à la Craig på klubbene, han er heller ikke galleri-artist som Markus Popp i Oval. Han ligger midt imellom med elementer fra begge, og lager pop-elektronica man både kan bevege seg til og lytte til.

Groovissimo

The Modern Lovers - Modern Lovers

Tidlegare i år runda Jonathan Richman 60 år. I sin ungdom effektuerte han nokre rock'n roll grep som framleis er like verknadsfulle.

Tidligere: