cover

War of Love

Negative

CD (2003) - GBFam / Playground

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Hardrock / Glam

Spor:
Lost Soul
Naive
After All
Misery
The Moment of Our Love
Inspiration
1000 Nails In My Heart
Bleeding
Goodbye
Last Hero
Still Alive
The Moment of Our Love (video)

Referanser:
Hanoi Rocks
The Cult
Skid Row
Guns N' Roses

Vis flere data

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


Humørløst

Lite oppfinnsom grinerock, innpakket i gammeldagse hardrockklisjeer og servert til unge mennesker med kjærlighetssorg.

Jeg veit at det til tider går inflasjon i artige og håpløse artistnavn. Noen ganger klarer jeg bare ikke la være å le. Når jeg mottok debutskiva til finske Negative fikk jeg meg en usedvanlig god latter. Når åpenbart humørløse rockere kaller seg Jay Slammer (glam rock?), Larry Love (tegneserierock?), Antti Anatomy (medisinerrock?) eller Christus (ÆRLIG TALT!!!) trenger jeg ikke å se Spinal Tap denne uka. Musikken trenger man derimot ikke fnise av.

Negative har visstnok liggi på toppen av de finske listene med singelen The Moment of Our Love. De blir lansert som det nye Hanoi Rocks, men mangler partyfaktoren til Michael Monroe og Andy McCoy. Negatives depressive variant av modernisert puddelrock tiltrekker kanskje de som er på utkikk etter noe midt mellom Kent og Skid Row. Som den våkne leser antagelig har forstått stiller jeg meg tvilende til hvorvidt Negative vil oppnå samme suksess utenfor Finlands grenser. Til det har de ikke vært oppfinnsomme nok, verken i tekster eller melodi.

Låtene er ikke dårlige, men bandet mangler friske fraspark og noe som kan vekke dem til live. De virker som triste unge menn med nesa for langt nede i kjærlighetssorgen. Hele plata er full av hjerteknusende, sørgmodige saker som er halvveis til powerballader. Partyrockbanda fra 15 år tilbake pleide å ha et par sånne låter på skivene sine, men fylte aldri utgivelsene til randen med grinelåter. Enkeltvis kan låtene i blant være fengende og noen er ganske tøffe, men som helhet blir jeg mest lei meg av dette. Selv når tempoet økes, som i Misery og Inspiration, klarer ikke Jonne Aaron å gjøre noe annet enn å deppe.

Nå er depperock en egen kunstart man ikke skal fnyse av. Likevel blir det slitsomt i denne sammenhengen. Kanskje fordi bandet ikke framstår særlig troverdige som forlatte elskere. Jeg klarer rett og slett ikke å tro at de har det så jævla vanskelig. Samtidig blir jeg sittende og vente på en låt som heter Kickstart My Heart, Shout It Out Loud eller Sex Farm.

War of Love kan kanskje fungere som et soundtrack i hverdagen til tenåringer som har blitt dumpa for første gang og tror de aldri kommer til å bli sammen med noen igjen. For oss andre er skikkelig sipperock betydelig bedre og graver dypere enn dette. Negative gnåler for mye over gammelt nytt, både musikalsk og tekstmessig.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Diverse artister - I Love Techno: 10 Years - The Classics

(N.E.W.S.)

Trippel CD som oppsummerer 10 år med glimrende hard, monoton klubbtechno. Det kan jo bare ikke bli feil.

Flere:

Årabrot - Solar Anus
Helldorado - Director's Cut