Zanussi Five

Zanussi Five

CD (2005) - Moserobie / Bonnier Amigo

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Overraskende etablert førsteforsøk

Et meget sterkt debutalbum under Per Zanussis ledelse. På svenske Moserobie.

Av Carl Kristian Johansen

Del på Facebook24.02.2005

Det svenske plateselskapet Moserobie, drevet av saksofonist Jonas Kullhammar, har vært en sterk eksponent for moderne svensk jazz i snart fem år nå. Selskapet har sluppet en rekke sterke skiver innenfor et bredt spekter av jazzbegrepet, og det er først og fremst svenske konstallasjoner og band som preger katalogen. Det siste året har Kullhammar vendt blikket mot vest, og Norges festivaler og klubber har kunnet stifte bekjentskap med flere av bandene i stallen hans. Kullhammar har også åpnet døren i større og større grad for norske artister, og debutalbumet til Zanussi Five er det første albumet med et helnorsk band på Moserobie. I løpet av 2005 kan vi vente oss flere norske plater på selskapet. Norsk eller svensk er ikke så viktig. Fokuset til Kullhammar ligger på kvalitetsmusikk, og den kjenner ingen landegrenser.

Per Zanussi har ledet orkesteret sitt i omtrent fire år når han altså nå slipper sitt første album. Og for et album. På en merkverdig måte har Zanussi greid å skape en helhet som er sjelden vare, selv i kretsene rundt Moserobie. Musikken glir sømløst fra spor til spor og mellom komponerte og improviserte partier, noe som gjør det vanskelig å feste seg ved enkeltlåter. Uttrykket glir mellom rytmer, riffing og melodier, til overtoner og eksperimenterende og abstrakte strekk. Det er som om albumet skulle vært lydsporet til en film; mye av materialet har en helt unik og stemningsfull filmisk karakter. Det er spesielt de melodiske partiene som gir dette preget, og det gir rom for lytteren til å dikte med i bilder til denne musikken. Herlig.

De tre blåserne Kjetil Møster, Eirik Hegdal og Rolf Erik Nystrøm, alle på saksofoner, leverer "det store soundet" som på mange måter er albumets og bandets kjennemerke. Det er relativt uvanlig med tre saksofonister i ett band, men her viser bruken av så mange blåsere en effektiv måte å skape bredde i lydbildet, og Zanussis komposisjoner varierer fra å ha et tilnærmet storbandpreg med et massivt lydbilde til helt minimalistiske strekk der saksofonene knapt kan høres selv om de er på banen alle tre. Zanussis bass balanserer dette på en utrolig stødig og bra måte, og alt høres veldig riktig ut når Zanussi varierer mellom det lette og tunge.

Det er langt mellom hver gang man kan oppleve et så solid og etablert uttrykk på et debutalbum. Selv om Zanussi Five nærer et visst slektskap til Ornette Coleman (Street Woman er med her), og til en viss grad Atomic, er bandet i god gang med å finne sitt unike uttrykk mellom orkestrert, komponert musikk og en fri tilnærming til det å musisere på siden av rådende konvensjoner. Dette er originalt og nydelig, og debutalbumet til Per Zanussis band er så lite pakket inn i staffasje som noe annet så langt i 2005. Glitrende!

Groovissimo

Erlend Ropstad - Hva om det ikke er sånn som du tror at det er

Ein sørlending finn stemma si blant ein bunke lågmælte songar om rastlause tider.

Tidligere: