Genre:
Rock
Stiler:
Singer/songwriter / Folkpop / Kammerpop / Visepop
Spor:
Time Has Told Me
River Man
Three Hours
Way to Blue
Day Is Done
'Cello Song
The Thoughts of Mary Jane
Man In a Shed
Fruit Tree
Saturday Sun
Referanser:
The Incredible String Band
Fairport Convention
Fred Neil
John Martyn
Se også:
Bryter Layter - Nick Drake (1970)
Pink Moon - Nick Drake (1972)
Made to Love Magic - Nick Drake (2004)
O. Drake
Five Leaves Left er et debutalbum du simpelthen ikke kan unngå.
Del på Facebook07.10.2001
Nick Drake var bare drøyt tyve år da Five Leaves Left fant veien til platebutikkene i september 1969. Til tross for generell positiv omtale i britisk presse, er det ikke før i de senere årene at den har fått status som fortjent. Five Leaves Left er en fantastisk plate, som debutalbum er den helt unik.
Five Leaves Left er Drakes høstplate, og det er nok hans mest umiddelbare utgivelse. Den kunne gjerne blitt stående i par med mye annen kvalitetssikker britisk folkinspirert rock på den tiden, men platen har på magisk vis beholdt en tidløs, melankolsk sjarm få andre plater er forunt.
Alle sporene her var grovt sett ferdige før Drake gikk i studio. Harry Robinson (River Man) og vennen Robert Kirby (Way to Blue, Day Is Done, The Thoughts of Mary Jane og Fruit Tree) fikk ansvar for å legge på strykere. I tillegg er dyktige musikere som Richard Thomspon (Fairport Convention), Danny Thompson (Pentangle) og Clare Lowther (The Strawbs) hentet inn til samspill. Produsent Joe Boyd, som var en av få med et nært forhold til Drake, visste å behandle hans låter med respekt, og fortjener mye av æren for at Five Leaves Left endte opp som Drake selv ønsket; inspirert av Randy Newmans arrangementer (sjekk hans debutalbum fra 1968), men uten å fjerne fokus fra hovedpersonen selv.
Tittelvalget Five Leaves Left har blitt diskutert en del. De to mest plausible forklaringene gir uansett begge mening i forhold til selve innholdet. Tittelen er navnet på en novelle av amerikaneren O. Henry. Den omhandler håpet til den dødssyke idet han ser fem eføyblader fra sykehussengen. Mannen tror han vil dø da det siste bladet faller, men overlever natten på grunn av at det siste bladet er påmalt. Five Leaves Left er også påminnelsen man får mot slutten på rizzla-papiret. Drake var nok velkjent med både O. Henrys verker (han studerte litteratur) og bruken av tobakkspapir (legg for eksempel merke til henvisningene til "Mary Jane")
De tre første låtene her kan ta pusten fra den mest kyniske kritiker. Time Has Told Me er en glitrende åpningslåt. Nick Drake markerer seg fra første øyeblikk som en fantastisk gitarist og vokalist, og fremstår som langt mer moden enn alderen skulle tilsi. Om de tekniske termene kan jeg ikke si så mye, annet enn at få har klart å kopiere Drakes hvileløse spillestil. Hans stemme hever seg aldri, men har en nobel, høflig tone som tvinger lytteren til å lytte. Richard Thomspsons gitar gir dessuten låten et "countrypreg" som gjør at den skiller seg litt fra Drakes andre viser.
River Man er en av verdens vakreste låter. Den huskende melodien, stemmen som drar ordene til bristepunktet, strykerne som ligger som tåke over vannet... Den er kanskje Nick Drakes mest definitive øyeblikk, og en seier i koplingen mellom orkesteret og gitaristen selv. Three Hours er en av mine favorittlåter. Den rullende stilen er litt typisk for Drake. Melodiene er ikke lette å fange, og mange har sett på ham som mer en bærer av den franske stilen (chansons) enn den britiske. På Three Hours bør samspillet mellom bassist Danny Thompson og Drake fremheves. Når så Rocki Dzidzornu hjelper til med congas og skaper suggererende rytmikk, så kunne den gjerne vart tre timer for min del.
Blant de andre suverene låtene her er det verd å minne om Day Is Done, Saturday Sun og 'Cello Song - alle i fin harmoni mellom den enslige gitaristen og strykerne som vennlig kjæler med hans sterke melodier. Bare en låt trekker inntrykket noe ned, nemlig den litt traurige blueslåten Man in a Shed. Sett under ett, er det likevel en ubetydelig svakhet.
Tekstene holder som vanlig høy Drake-standard, men bærer likevel litt preg av hans unge alder og følsomme sinn, og ikke minst klassisk dannelse. Her er finnes referanser til både Wordsworth, McNally, pot og kostskoledrømmer. Isolert sett er de ikke mesterverk, men kombinert med musikken får de en ny dybde og mening, som hever de over alminnelig pubertalt svermeri.
Denne platen inneholder noen av Nick Drakes aller fineste øyeblikk, og det var en plate som bar bud om at en ny, stor låtskriver var født. Nå ville Drake det ganske annerledes, men det tar ikke magien bort fra resultatet. Denne remastrede utgaven er i tillegg utstyrt med originale bilder, tekster og glimrende lydgjengivelse. Five Leaves Left er en plate ingen seriøse musikkelskere egentlig kan være foruten.
Siste anmeldelser
Artikler, nyheter
Daniel Norgren, Driv 26. januar 2012
Med blues i blodet og soul i stemmen varmet Daniel Norgren vinterkalde Tromsø. En strålende konsertkveld som også innbefattet comeback med Tommy Tokyo - nå som soloartist.
Bob Mould til Øya
Sugar-klassikeren og 20-års jubilanten Copper Blue fremføres i sin helhet.
Vidar Vang til Bukta
Med ferske Sidewalk Silhouettes i kofferten er Vidar Vang klar sommerens Buktafestival.
Groovissimo
The Modern Lovers - Modern Lovers
(Beserkley / Sanctuary)
Tidlegare i år runda Jonathan Richman 60 år. I sin ungdom effektuerte han nokre rock'n roll grep som framleis er like verknadsfulle.
Tidligere:
Nick Drake er en av verdens beste låtskrivere noensinne, og det er ikke uten grunn at hans komposisjoner stadig treffer flere blivende fans verden over.
Hvis du er i tvil er det bare å høre en eneste låt av denne mannen og du vil forstå hvorfor han blir nevnt som inspirasjonskilde for svært mange av dagens kontemporære artister.
Han er kort og godt en mester til å fremføre såre og intelligente sanger...
Kjekt å lese en velskrevet plateanmeldelse på nettet! Platen er forøvrig utrolig vakker!
Veldig bra anmeldelse, men hva med sangen "Fruit Tree", selve manifestasjonen av Drakes egen skjebne? Burde ikke den ha vært nevnt, når anmeldesen likevel oppsummerer suverene låter?
Nick Drake var et geni...kort og greit. Alle tre albumene hans er rett og slett perfekte, det er ingen ting å utsette på noen av albumene, selv om mitt personlige favorittalbum er "Pink Moon".
Trist å tenke på at talentet hans til slutt ble fullstendig svartmalt av depresjonene han gikk igjennom. Man kan bare ane hva denne karen kunne fått utrettet hvis han hadde levd litt lengre.....
Når man skal sitere Drakes sanger kan man nesten velge hvilken som helst sang. Alle tekstene hans er dype og meningsfylte. Jeg vil ikke kalle Nick Drake et geni. Han er bedre enn som så...
Bortsett fra at jeg aldri har hatt Nick Drakes poetiske og musikalske evner, så minnet han både av utseende og sinn en god del om meg selv da jeg var ung. Jeg tilhører Drakes generasjon (er 3 år yngre), men oppdaget ikke hans musikk før for kort tid siden. For meg kan Nick Drakes musikk oppsummeres i en sang: "Northern Sky". Sangen er fullstendig blottet for overfladisk hjerte, smerte og påtatt dypsindighet, men likevel den vakreste "kjærlighetssang" ever. Blir du ikke beveget av "Northern Sky" er du antageligvis død, men Nick Drakes musikk vil leve for alltid!
I nokre år no har diverse bekjente fortalt meg at eg måtte høyre på Nick Drake, at det heilt sikkert var i mi gate. Men det gjekk ei god stund før eg kom sålangt, og det hendte altså i forrige veke. Kjøpte Five Leaves Left og, to dager etterpå, Bryter Layter. Allerede første dagen hoppa han direkte inn på mi topp-tre liste over band/artister. Han skubba altså Neil Young og Tom Waits ned. Han havna (sjølvsagt) bak Bob Dylan og Leonard Cohen. Dette har nok noko å gjere med mengda tekst (i vid forstand, altså inkludert musikken) produsert.
Angåande det, så vil eg kommentere frodos innlegg, og sei at det ikkje er sikkert dei tre albuma hadde vore like bra om han framleis hadde vore i live i dag. Hadde han laga den same musikken om han var ein lystig fyr?
Og i høve til Hammershaug anmeldelse vil eg sei at eg syns Man in a Shed er ein såpass søt song at nick drake meir enn kjem unna med den.