cover

Rise to the Sun

The Electrocution

CD (2008)

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Garasjerock / Glam / Soulrock

Spor:
Somewhere Else
Rise to the Sun
Out of Breath
Biting the Dust
Panic
I Don't Need No Doctor

Referanser:
T.Rex
The Hives
Supergrass
The Smiths

Vis flere data

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Fransk gourmet

Javisst kan franskmenn by på mer enn enn vin, trøfler og Edith Piaf.

Enkelte ganger i livet så får man så gode opplevelser at det er en plikt at andre må få den samme begeistringen som en selv har hatt. Franske The Elektrocution ble nettopp en slik begivenhet for meg.

Deres Rise to the Sun er en 6-spors EP som er lite eventyer fra første til siste sekund. Tidligere har bandet gitt ut en CD, 10" og en EP uten å få internasjonal oppmerksomhet. Urettferdig? Ja, synes nå jeg, men det er først med siste utgivelsen som alle brikkene har falt på plass.

Det er et kjent musikalsk terreng som bandet beveger seg i – gitarer, bass og trommer i en klassisk rock/garasje lyd – ikke helt ulikt svenskebølgen med band som Hives, Hellacopters, Maharajas og en mengde flere. På årets plate henter kvintetten også inspirasjon fra 70-tallets glamrock og da spesielt Marc Bolan og hans T.Rex. Spesielt høres dette på tittelkuttet: Klassisk gitarriff og enkel dunk på basstromma åpner, og det er som å sitte i et tenåringsrom fylt med plakater av Bowie, T.Rex og Slade. Det svinger, fenger og gleder ørene.

Men før dette har man allerede blitt frelst gjennom åpningen Somewhere Else som er enkel rock ikke ulikt Supergrass da de var på toppen. Glamrocken høres også på Biting the Dust som har samme oppbyggingen som Rise to the Sun. Garasjelyden som har preget bandets tidligere utgivelser høres på Out of Breath og er det svakes spor, hvis vi i det hele tatt skal snakke om svakheter.

EPens siste to spor er coverversjoner The Smiths' Panic og Ray Charles' I Don't Need No Doctor (som også Humble Pie fikk en stor hit med i 1971). Uten å ødelegge låtene så klarer franskmennene og gjøre disse til sine egne. Bandet yter en stor respekt for disse to herlighetene, og man lander til stil 20 i karakter.

Jeg unner flere andre til å oppdage den glimrende vokalen til Maxime og resten av hans kamerater i The Elektrocution. EPen er definitivt et av de mest gledelige musikalske opplevelsene i 2008 og ga definitivt mersmak på fransk gourmetrock.

Artikler, nyheter


Genesis 1969-1977

En kort gjennomgang av Genesis sine mest sentrale plater i perioden 1969-1977, av Geir Levi Nilsen

Groovissimo


Sonny Simmons - The Traveller

(Jazzaway)

Første del av en trilogi med Simmons. På norsk label med norske musikere. Uhyre spennende.

Flere:

Belle & Sebastian - Dear Catastrophy Waitress
Vapnet - Döda Fallet