cover

New Amerykah Part One (4th World War)

Erykah Badu

CD (2008) - Motown / Universal / Universal

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Soul / R'n'B / Hip-Hop / Jazz

Spor:
Amerykahn Promise
The Healer (Hip Hop)
Me
My People
Soldier
The Cell
Twinkle
Master Teacher
That Hump
Telephone
Honey

Referanser:
Lauryn Hill
OutKast
D'Angelo
Soulquarians

Vis flere data

Se også:
Baduizm - Erykah Badu (1997)
Mama's Gun - Erykah Badu (2000)
World Wide Underground - Erykah Badu (2003)
New Amerykah Part Two (Return of the Ankh) - Erykah Badu (2010)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Samfunnsengasjert souldronning

Badu overbeviser ikke helt på sin første fullengder på åtte år.

Helt siden debuten Baduizm (1997) har Erykah Badu vært en sentral representant for afro-amerikansk neo-soul og r'n'b. Selv om samarbeidsviljen til å bidra på andre artisters utgivelser har vært stor opp igjennom årene, er ikke Badus egen albumliste så veldig omfattende. New Amerykah Part One (Fourth World War) er hennes første fullengders studioalbum siden Mama's Gun (2000). Dette albumet er – som tittelen tilsier – første del av flere plater som fokuserer på hvordan det amerikanske samfunnet utvikler seg. New Amerykah Part Two slippes senere i sommer.

Badu har fortsatt bena godt plantet innen neo-soulsjangeren, men samtidig er New Amerykah hennes mest hiphop-ifiserte så langt. Baduizm var produsert av Kedar Massenburg. På oppfølgeren Mama's Gun var Badu selv produsent, sammen med Kedar Massenburg og James Poyser. Denne gangen anvender hun blant andre Madlib, 9th Wonder og Sa-Ra. I likhet med hennes tidligere utgivelser har hiphop-kollektivet Soulquarians en finger med i spillet også her; James Poyser, ?uestlove fra The Roots og den avdøde produsenten J Dilla er alle sentrale i utforminga av platas sound.

Erykah Badus politiske engasjement er ikke til å komme utenom og New Amerykah er uten tvil hennes mest politisk bevisste plate. Allerede på åpningskuttet, Roy Ayers-produserte Amerykahn Promise, møter man tekster som fokuserer på et Amerika som, for å si det mildt, ikke går i riktig retning. Musikalsk sender denne låta tankene til 70-tallet, og Badu fremstår som mer funky og groovy enn vi er vant til å høre henne. The Healer (Hip Hop) er et eksempel på god produksjon innen hip-hop, hvor resultatet er en svært elegant, enkel og meget vellykket låt som fester seg i øret allerede etter første lytt. Det funky avslutningssporet Honey er ganske utypisk Badu. Her er hun mer pop'ete enn vi er vant til å høre henne, og det kler henne godt. Låta, som ble sluppet som singel i vinter, er tøff og gjennomført, og med hitpotensiale så det holder.

De svakeste sporene er de som tar utgangspunkt i hip hop-beats: Twinkle, My People, Master Teacher og Soldier er alle glattpolerte, overfladiske, upersonlige og ensformige. Mye av "problemet" med Badu er at jeg opplever henne musikalsk som nettopp noe overfladisk og sjelløs. Hun lykkes ikke ikke fullstending med å bevare spenninga og overbevisninga gjennom hele plata fordi for mange av låtene rett og slett er kjedelige, ensformige og repetitive. Samtidig er denne stilen et av kjennetegnene ved hennes særegne uttrykk. Etter noen runder i spilleren er det imidlertid flere låter enn radiovennlige Honey som vokser seg mer tilgjengelige for lytteren.

New Amerykah er likevel ikke like varm og engasjerende som mini-albumet Worldwide Underground (2003), men Badu synger fortsatt like vakkert og sjelfullt. Særegenheten ved hennes karismatiske stemme kommer ikke like godt frem her som på eksempelvis Green Eyes, det ti minutter lange avslutningssporet på Mama's Gun, men uttrykket er likefullt fortsatt umiskjennelig Erykah Badu slik vi liker henne.

Man kan ikke annet enn å vente i spenning frem til juli, når New Amerykah Part Two slippes på markedet.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.