Genre:
Hip-Hop
Stiler:
Rap / Gangsterrap / Metal-rap / Trip hop / West Coast Rap
Spor:
Intro
Trouble
Kronologik
Southland Killers
Bitter
Amplified
It Ain't Easy
Memories
Psychodelic Vision
Red, Meth & B
Lowrider
Catastrophe
L.I.F.E.
Here Is Something You Can't Understand (Featuring Kurupt)
It Ain't Easy
Referanser:
Limp Bizkit
Dr. Dre
Tricky
![]()
And we can't, won't, don't stop!
En temmelig uinteressant plate, men hvis det betyr ny turnérunde er det jo gla'nyhet uansett.
Del på Facebook11.02.2002
I førsten lagde de funky go' hip hop som fikk en hel generasjon unge metallrockere til å høre på rap og lage band med navn som Rage Against The Machine, Korn og Limp Bizkit. Noen uovertrufne røyke hasj-og-banne-og-feste-låter, og noenogti millioner solgte album senere begynte de å la seg inspirere av rockerne de selv hadde inspirert. Mer eller mindre vellykket kan man vel si. Og nå, med Stoned Raiders har de på en måte funnet en mellomting. Ikke ved å fusjonere metallen med Muggs-grooven, men ved å lage noen metall-rap- og noen rene hiphop-låter, og håpe på at dette vil tilfredsstille både rocke- og hiphopfolket. Dessverre er nok det motsatte mer sannsynlig.
For å ta det litt tabloid (de som er ute etter dybde hører vel ikke på Cypress i utgangspunktet) kan man si at Cypress er delt opp i tre fraksjoner: Du har allmektige DJ Muggs Muggerud (ja han heter faktisk Muggerud. Ikke kødd med han!), en av de beste, hiphop-produsentene i... ja, overalt. Umulig å holde hodet stille når han trår til med sin tighte, punchy produksjon. Han har en utrolig evne til å variere beatsene sine, fra hans tidlige Cypress-arbeid til hans Soulassasins-prosjekt, til samarbeid med Tricky til denne platens Kronologik med sine Bad Boy-riff, eller den tydelig Dre-inspirerte Amplified.
Så har du B-Real. Han har uten tvil vært en viktig rapper, men begynner helt klart å bli utgått. Getto-gangsta rimene hans er til tider pinlige, og forsøkene på å mimre om gamle storhetstider blir vel egentlig ikke annet enn småpatetisk namedropping. Og dessuten; hasjrøyking er vel med årene blitt omtrent like skummelt som å røyke Prince mild uten filter.
Pauserapperen Sen dog (som også har sitt eget punk-metall band) og ex-Beastie Boys-trommis Eric Bobo (sønn av salsastorheten Willie Bobo) gjør vel egentlig ikke så mye kreativt, annet enn å lure de andre to til å lage dårlig metallrock.
Cypress har forøvrig fått med seg noen gode gjeste-mc'er (skal for så vidt litt til å ikke klare det med budsjettet disse karene antakeligvis disponerer). Kurupt med de beste rap-prestasjonene rocker på Kronologik, og de førsterangs cannabispromotørene Method- og Redman gjør en innsats litt under par på Meth, Red & B.
Så hvis manageren til Cypress Hill leser dette: Si til brekegeita B-Real at han kan ta en tidlig helg og kose seg med gresset sitt. Be bjeffebikkjene Bobo og Sen Dog ta med seg de bråkete vennene sine og leke et annet sted. Og la melkekua Muggerud lage melken sin ifred. Ikke gi ham bare gress men litt kraftfôr også. Så kan de andre gjøre en "Prodigy" og være med på turné og lage fest. DET gleder i hvert fall jeg meg til.
Groovissimo

Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp



Jeg må bare si at the er den dårligste skildringen jeg har hørt noensinne.
Cypress Hill er og blir legender. Du kan si så mye crap du vil, men ikke prøv og si at B-Real er gått ut på dato. Greit albumet Stoned Riders var skuffende men jeg har hørt mange andre sine nye skiver, f.eks de 3 siste cd'ene til Dr.Dre det er elendige.
Og det at du tror de synger om canabis for å være tøffe, de synger om det fordi det er noe som opptar dem.
Jeg må se meg enig med Magnus. Kanke bare komme her å si at Cypress Hill er dull mann. Og B-Real? Ferdi? Pakkepost? Damn man!
Quote:"de som er ute etter dybde hører vel ikke på Cypress i utgangspunktet", hva er det forno? Plata er god, og den eneste som har gått ut på dato her må være deg kjære Sigmund Bokorm Mohn. Likeræ'kke! Cypress var, er og kommer til å være ihvertfall en stund til, det beste innen HipHop (liker egentli ikke Hip Hop så mye men CH herjer!)
Hva angår CD'n er den verdifull i all mylderet av Eminem produserte 50 cent etc. Den er humørfylt og hard og kommer til å fylle mang en CDspiller framover.