No Problem

Jamaica

CD (2010) - V2 / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

I wanna take you to… Jamaica

Jamaica har ingenting til felles med øyens musikkarv, men litt med nabodestinasjonene Aruba og Bahamas.

Av Kristina Ketola Bore

03.11.2010

Det franske bandet som inntil nylig gikk under navnet Poney Poney, består i dag av Antoine Hilaire og Flo Lyonett. Deres debutplate, No Problem, høres ut som en opprocket versjon av yachtrock-yndlingene, The Doobie Brothers, og er under klar innflytelse av produsenter Xavier de Rosnay fra Phoenix og Daft Punk-lydingeniør, Peter Franco.

Yachtrocken som den siste tiden har vært trykket til så mange hjerter er velkommen også hos Jamaica. Franskmennene har nok "chic" til å kanalisere smooth 80-tallsarv uten at det viker banalt. De tar de også enda litt lenger når de tilfører solo- og gitarriff og skaper et individuelt produkt. Sammenligningen med deres landsmenn, Phoenix, er derimot ikke til å unngå. Allikevel oppleves Jamaica som enda mer gitaropptatt. Bandet har i følge seg selv forsøkt å få tøffe gitarsoloer inn på 90 % av platen. I musikkvideoer gjengir de akkordganger, og ved å trykke gitarakkordene til I Think I Like U 2 i platesleeven, er det da heller ingen tvil om hvilket instrument som er midtpunktet. Men allikevel er struttetrommer, hoppebass og festlige samples også en viktig del av albumet som en helhet. Dessverre lider til tider tekstforfattingen under det klare fokuset på instrumentalen. Tekstene er usammenhengende og fjollete, men det antas at dette gjøres med vilje – håper man. Så selv om Jamaica ikke er noen ny Bob Dylan, så er de såpass festlige og uhøytidlige at man tilgir dem for fraser som: "Tell me more and I'll try so hard. We could stay here for a long time".

Jamaica er et fengende og catchy band. Den første delen av debuten er derimot mest appellerende ved første gjennomlytt. Cross The Fader, I Think I Like U 2, Short and Entertaining og Secrets er alle dansbare - og også flotte joggetilbehør! Så tas det hele ned en etappe og over til mer avslappede spor. Det er litt synd, det føles som man får hovedretten servert i fanget for så å gå videre til dessert og tilslutt forrett. Selv om begynnelsen av platen er det som først fenger, er det etter en stund spor som Gentleman (dette ville da vært crème brûléen) som sitter igjen som favoritter. No Problem er en plate med variable uttrykk som det hadde vært bedre å smøre jevnt utover hele skiven (pun intended).
Platen er preget av en veldig ren produksjon, der alle instrumentene, samplene og koringene passer perfekt inn. Derimot er det nesten litt for flinkis til tider.

No Problem er den musikalske motparten til nye, hvite sko. Det ser bra ut, men trenger litt skitt for å ta seg aller best ut. Short and Entertaining har lenge vært på underskrevnes joggeliste og der vil den forbli med den nye uptempo favoritten I Think I Like U 2. Jamaica forblir faktisk i sin helhet på iPoden og anbefales til alle med en forkjærlighet for Phoenix, The Doobie Brothers eller kritthvite sko.

Groovissimo

M.I.A. - Arular

En sensasjonell debut fra M.I.A setter nye standarder.

Flere: