cover

999 Levels Of Undo

Steve Fisk

CD (2001) - Sub Pop / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Elektronisk

Stiler:
Techno / Samplehappy / Elektronika / Space rock

Spor:
My Head Popped
Aviation Oakie
Time, Speed, Language
Amateur European
Where's the Fire?
L'Estancia
Polymorphic Light Eruption
The Backwards Song

Referanser:
Soundgarden
Nirvana
Low
Treepeople

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Fisk med mange ben å stå på

Fisk er ikke bare en av grungens bakmenn. 999 Levels of Undo viser ingen sentimentalitet for tre-greps rock.

Steve Fisk var en sentral figur i grunge-bølgen som i stor grad ble frigjort gjennom plateselskapene Subpop, SST og K-records i årene før og etter 1990. Fisk var produsent for sentrale band som Nirvana, Screaming Trees, Soundgarden og Beat Happening helt i begynnelsen av deres karriere, og har senere på 90-tallet jobbet med band som The Wedding Present, Unwound, Treepeople, Low, Posies, Boss Hog og Soul Coughing.

Hvis du ikke er skremt av disse referansene og fremdels henger med, kan jeg avsløre at Sissel Kyrkjebø og Nirvana er nærmere hverandre musikalsk hvis man skal sammenligne dem med Fisks tredje soloalbum 999 Levels of Undo. Fisk har med seg mange partnere, men han trakterer alle samples, som albumet er fullt av, og øvrige instrumenter som Mellotron, synthesizer og elektrisk orgel selv. Fordelen med solo-prosjekter er at man slipper å gjøre kompromisser med andre musikalske viljer og ideer. 999 Levels of Undo er et glitrende bevis på hva det kan føre til i positiv forstand. Når man legger til Fisks erfaring med studioarbeid blir dette et fantastisk bra produsert album.

Dette er et album fylt med flytende rytmer som kunne passet til dansegulvet, om ikke Fisk hadde gjort det hele utilgjengelig ved å pitche låtene opp og ned, skifte temaer innad i låtene og stoppe dem opp for å sette i gang igjen.

Det flommer over av breakbeats, lekenhet og kreativitet, og har i tillegg et visst humoristisk aspekt uten at det blir parodisk. My Head Popped (låt nr. 1) er cool og sjarmerende, og den kvinnelige, utmattede sensuelle vokalen som ligger bak rytmene minner litt om psykedelia-pothead-frikene i Gong.

Albumet består ikke bare heftige rytmer, det finnes nok av svevende, vakre og rolige grooves som avløser mer moderne breakbeats.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Mclusky - The Difference Between Me and You Is That I'm Not on Fire

(Too Pure)

Mcluskys tredje og kanskje beste skive er en frydefull utøvelse i pulveriserende støyrock.

Flere:

Mats Eilertsen - Flux
The Lionheart Brothers - Dizzy Kiss