cover

The Bad and The Beautiful

Kornstad/Wiik Duo

CD (2006) - Moserobie / Bonnier Amigo

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Jazz

Stiler:
Avantgarde / Frijazz / Modern creative / Instrumental / Akustisk

Spor:
King Korn
Circles
Embraceable You
John S
Bad and the Beautiful
Roussillion
Four in One
Lady of the Island
Geometry
Law Years
Warszawa

Referanser:
Carla Bley
Keith Jarrett
John Coltrane
Frode Gjerstad

Vis flere data

Se også:
Eight Tunes We Like - Kornstad/Wiik Duo (2005)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Bonusplaten

Kornstad og Wiik fortsetter nøyaktig der de slapp.

Saksofon- og pianoduoen Håkon Kornstad og Håvard Wiik kom sist høst med sin andre plate, spilt inn sist sommer. Skremmende lik forgjengeren Eight Tunes We Like, består oppfølgeren av flere personlige tolkninger av en rekke låter skrevet av en rekke viktige personligheter innen både jazz- og populærmusikkhistorien. Denne gangen har de faktisk spilt seg til en Spellemannsnominasjon.

Rent estetisk er disse skivene noe av det fineste jeg har hørt fra nordmenn de siste årene.

Dissonerende, kantete og av og til litt stygt. De spiller fra sitt eget hjerte, samtidig gjør de ikke akkurat skam på tiden hvor avantgardejazz vokste frem blant friimprovisatører. Kornstads hyl, klafflyder og overtoner, mot Wiiks selvsikre og komplekse komping går som fot i hose gjennom hele platen. De kan også spille vakkert, og det er vel denne overlegne egenskapen til å spille enkelt og likevel overbevisende, kombinert med det frie, som utgjør kunststykket. Det er en slik nærhet i dette spillet som virkelig treffer blink, i hvert fall hos undertegnede.

Helheten her virker noe mer dynamisk enn på Eight Tunes We Like. De tør å ta i litt mer, og kjøre opp styrkegrad og intensitet i enkelte partier. Det er til platens beste, tror jeg, for det er lett å følge med dem både på vei opp og ned. Dette bidrar også til en ørliten distanse til førsteplaten. Hør for eksempel på King Korn eller Law Years. Av de virkelig vakre partiene, er tittelsporet Bad And The Beautiful en ren nytelse.

Men selv om dette er en praktfull plate, kommer jeg ikke utenom spørsmålet om hva det er som gjør at man gir ut noe som ligner så mye på det man nettopp har gitt ut. Et enkelt og gyldig svar på det er kanskje at de bare hadde mer på hjertet, hva vet jeg. Men personlig hadde jeg akkurat fått et så godt inntrykk av den første, at nummer to ble litt smør på flesk. Å glemme den forrige er helt umulig etter så kort tid, derfor blir det også litt vanskelig å forholde seg helt objektivt til det som nå spilles.

Når det er sagt, går det an å vende det om til noe positivt, rett og slett at mye vil ha mer. Kjøp denne og hør på den som elleve bonusspor til Eight Tunes We Like.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


M.I.A. - Arular

(XL)

En sensasjonell debut fra M.I.A setter nye standarder.

Flere:

Humanoid - Sessions 84-88
El Guincho - Alegranza!