Nåt Gammalt, Nåt Nytt, Nåt Lånat, Nåt Blått

Håkan Hellström

CD (2005) - Dolores / EMI Virgin

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Ikke akkurat pausemusikk?

'Jag hatar att jag älskar dig, och jag älskar dig så mycket att jag hatar mig.'

Av Erik Hansen

12.04.2006 (opprinnelig fra pstereo.no)

Har du noen gang lest baksiden på et CD-cover før du har hørt på plata? Og så festet deg ved en låttittel og umiddelbart visst at den sangen må være en klassiker? Jeg skal komme tilbake til det.

Først og fremst må vi gratulere Håkan Hellström med farskapet. Som igjen er hovedårsaken til dette samlealbumet bestående av coverlåter og låter som ikke helt nådde opp til å være med på ett av Håkans, til nå, tre studioalbum. Intensjonen er at dette skal være en gave til fansen, nå som Håkan tar pause på ubestemt tid.

Skjønt, pause og pause. I mars dukker han igjen opp på norske konsertscener. Så helt borte blir han ikke.

Hvis jeg skulle ha laget en liste over sanger Håkan Hellström med band "most likely" ville gjøre en cover av så hadde "Fairytale of New York" inntatt en god annenplass. Like etter "Come on Eileen". Kun førstnevnte finnes med her, og gir prov på all den energien og entusiasmen Håkan alltid legger i sangene sine. Uansett om det er en coverlåt eller ei.

Et par av coverlåtene på plata er rene oversettelser. Åpningslåten "13" er en svensk versjon av Big Stars "Thirteen". Og tross i at den til tider er pinlig direkte oversatt så blir den, i kraft av at Håkan er hvem han er, en sjarmerende opplevelse. Et lignende eksempel er Motown-klassikeren "Don't let him take your love away from me", sunget av både The Four Tops og The Temptations. Likevel er jeg mer glad i de sangene han setter et større personlig preg på. Som da han på fjorårets plate gjorde en egen versjon av Tom Waits sin "San Diego serenade" ("Brännö serenad"), der både melodi og tekst er forandret.

For øvrig på plata finner man en engelsk duett med Freddie Wadling og en duett med Eldkvarns Plura Jonsson. Mens hyllesten til "Evert Taube" og et par andre låter er skrevet sammen med Håkans gitarist og tidligere Broder Daniel medlem, Daniel Gilbert. Disse låtene er av litt ymse karakter, men tidligere nevnte "Evert Taube" og "Precis som Romeo" er begge på "ordentlig studioalbum"-nivå.

Så tilbake til starten. Jeg kan se for meg noen gå ut av den lokale platebutikken i 1987 med "Strangeways here we come" mellom hendene. Og at med en gang denne personen leste navnet på spor 6 på coveret visste at dette var en The Smiths klassiker. "Last night I dreamt that somebody loved me".

Omtrent den følelsen satt jeg med da jeg leste "Jag hatar att jag älskar dig, och jag älskar dig så mycket att jag hatar mig" bak på CD-plata. Jeg vil si det er Håkans første tegn på ekte bitterhet i en kjærlighetssang, der han synger om å bli forlatt til fordel for noen annen. En som er alt han ikke var. Sangen er på nivå med "Nu kan du få mig så lätt" fra Håkans første plate "Känn ingen sorg för mig, Göteborg".

"Nåt gammalt, nåt nytt" og så videre er som samleplater flest av svært varierende kvalitet. Men det finnes mer enn nok her som gjør plata til et godt, om ikke et nødvendig, kjøp.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 7/10

Groovissimo

Portishead - Third

Trip-Hop er for Portishead noko som var. I 2008 utfordrar dei oss med andre tonar, og er minst like interessante.

Flere: