cover

Raring

oppnedbass

CD (2005) - Oppnedplater A/S / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Folkrock / Prog / Vise / Country / Rockabilly

Spor:
Evi' Nok!
Villkleiva
Tøv-Leif
Lensmannen
Slepp Ut Kalvan
Mylljåteng Mylljå Ein Hatt Og Ei Hue
Ship-Shape
Skytebas
Tynnsletn På Nervå
Hære Hæle
Kana-Pé
Ho'i-lell!
Gammal Skit

Referanser:
Vømmøl Spellemannslag
Vinskvetten
Vazelina Bilopphøggers
Kaizers Orchestra

Vis flere data

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


På kornet

Vømmøl Spellemannslag var politiske. Salhusvinskvetten pariodierer Salhuskvintetten. oppnedbass har på sin side skapt et eget lite samfunn.

"Rætvåg - romsdalskommmunen med om lag 1600 innbyggjarar, har ikkje så langt vore av dei fremste i media."

Med disse ordene åpner orkesteret oppnedbass presentasjonen av sitt oppdiktede hjemsted, basert på deres opprinnelige hjemsted. Etter et par EP-slipp rundt år 2000 har trioen fra Midsund i ytre Romsdal først nå kommet ut med hele Rætvåg-historien i albumform og de fortsetter i samme kjent stil: Rappkjefta tekster, rockete gitarer og råe arrangement. Både visuelt og tittelmessig er Raring en morsomhet videreført fra Odd Nordstogas Luring, hvor kystfolket har etterlignet mannen fra innlandet. Felles har de også at all tekstformidling foregår på en dialekt som kommuniserer mye personlighet. oppnedbass er Iver Sandøy, Inge Rypdal og Olav Kristiseter, i tillegg er Torgrim Økland, Roy Ole Førland og Brynjulv Guddal viktige gjestemusikere på denne skiva - samt Rætvåg Mannskor, som etter alt å dømme er trioen selv.

Sandøy, Rypdal og Kristiseter er tre svært musikalske menn som lever seg inn i samfunnet Rætvåg Kommune består av, og slår samtidig et godt slag for nynorskbruk gjennom både teksthefte og internettside. Dette er i det store og det hele deskriptiv dokumentasjon av distrikts-Norge, hvor tekstene kan beskrive et hvilket som helst sted utenfor den norske allfarveg. Historiene fra grenda presenteres som sagt på svært bred romsdalsdialekt, og fremstiller i et enormt tempo utkantenes vrede og frustrasjon over hverdagslivets strabaser. Tekstene kan man følge i heftet, og greier man å følge med, er det mye humor i de beste poengene. Her får man blant annet stifte bekjentskap med bygdeoriginalen Tøv-Leif, man får vite hvor skjebnesvangert det er å vokse opp i Villkleiva, og den sure og bitre tonen resten av Norge tror bygdafolk gjerne har, kommer godt frem.

Musikken oppnedbass lager kan mildt sagt sies å være spesiell. For hva slags musikk er dette? Rock er vel den bredeste betegnelsen man kan bruke, men skal jeg sette opp spesifikke referanser vil jeg nevne både Vømmøl Spellemannslag, Vazelina Bilopphøggers, Vinskvetten og Kaizers Orchestra i samme setning. Og da er i grunn spekteret blitt utvidet en god del.

Her finnes nemlig rockabilly, saftige valsetakter og skranglerock i salig harmoni med den brede dialekten, samtidig som vekselbassen pumper og fiolinen setter et folkelig preg på lydbildet. Dette er i grunn ikke så veldig nyskapende - det som derimot kan komme uventet på lytteren er det svært så progressive uttrykket. Taktartene skiftes gjerne i overgangen mellom vers og refreng, samtidig er karakterskiftene kanskje det mest fremtredende på plata. For å gi Raring en selvstendig identitet er neimen ikke lett. At oppnedbass hopper så mye som de gjør i hver enkelt låt gjør inntrykket ganske sprelsk - og egentlig temmelig smalt. Man bør ha full konsentrasjon og være i rett humør for å komme seg gjennom de stabbende førti minuttene.

For stabbende er det. Jeg tør nesten sammenligne lytteprosessen med en gammel og kald bil på vinterføre, hvor den manuelle choken gjør at maskineriet ikke går så jevnt. Så også på Raring. Her er det kanskje ikke de individuelle prestasjonene som er skrantende, men helheten selv stopper opp såpass flittig at det ofte føles unødvendig med de hyppige skiftene. Et eksempel på dette er Hære Hæle, som i tillegg til å ha en god og treffende historie har fått en flott melodi på verset. I refrenget repeteres ordene 'hære hæle' på et noe masete vis, og bridgen består av uoversiktlige markeringer og støt. Hadde det ikke vært for dette, kunne man tenkt at dette var en oppdatert Vømmøl-låt, men disse små og forstyrrende elementene bidrar til at det hele virker som et ungdomsopprør mot populærmusikkens normer.

Det er i forbindelse med dette jeg mener oppnedbass hadde vært tjent med å fokusere mer på én sjanger fremfor det nokså sprikende spekteret. Nye og friske idéer er vel og bra, og disse er heldigvis ordentlig gjennomført. Men tendensen her er dessverre at det bare blir rotete. De er nemlig tre svært gode musikere som både er teknisk sofistikerte og veldig kreative, og lager melodier som fester seg godt til nynneminnet. Det hadde derfor vært direkte gøy å høre hvordan resultatet hadde blitt dersom arrangeringen foregikk innenfor mer bestemte rammer.

Men så kommer det store spørsmålet: Skal man nå være så kritisk til dette? Er oppnedbass et band uten fremtid dersom de ikke forander seg - eller skal de rett og slett fungere som humor på boks? Det er tydelig at de i løpet av sin sjuårige diskografi ikke har skiftet så mye på uttrykket, men gjør det noe? Selv om musikken ikke forandrer historien og mest trolig ikke kommer til å overleve så mange generasjoner, er den på sitt vis tidløs i form av ufattelig god og treffende bygdahumor. Første gang jeg hørte plata lyttet jeg til musikken, leste teksten og tørket lattertårene samtidig. Men tredje gang var det plutselig ikke så morsomt lenger. Selv om det hjelper med flere gjennomlyttinger, er førsteinntrykket i grunn det beste.

Raring er for meg et produkt av flinke musikere som gjør nøyaktig hva de vil, og all ære til dem for det. Resultatet blir bare litt snevert i lengden. Vil man derimot ha umiddelbar moro, er dette skiva å kjøpe.

comments powered by Disqus

 



benny bytting
2005-06-18Midsund

Desse karane kjem no ikkje frå Midsund!! Dei e oppvaksne lengre inn i fjordane.....

Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo