cover

Kumquat Mae

The Late B.P. Helium

CD-EP (2003) - Hype City

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Indiepop / Indierock / Retropop

Spor:
The Weeping Soul
Cuban Sunrise (The Last Side Of Sour)
Song For Marie
I Won't Break (To You)
Don't Let Me Wait Too Long

Referanser:
Olivia Tremor Control
Elf Power
Japancakes
Great Lakes
The Instruments
Circulatory System
Of Montreal
Neutral Milk Hotel
George Harrison

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Bare Ringo mangler

Jeg tipper at Bryan Pooles favoritt i The Beatles må være Paul McCartney.

Jeg tipper at Bryan Pooles favoritt i The Beatles må være Paul McCartney.

Skjønt, det er ikke godt å vite. Kanskje føler han seg bare lettere til sinns enn John Lennon? For å forvirre meg litt ekstra, gjør han dessuten en originaltro versjon av George Harrisons "Don't let me wait too long" fra 1973. Det ble litt vanskelig dette her, men du forstår sikkert hva jeg vil fram til.

Egentlig er det bare Ringo som mangler.

Bryan Poole har ei fortid i band som Elf Power og Of Montreal. Kumquat mae" er debuten under navnet The late b. p. helium. Selv om han nå prøver seg på egenhånd, har amerikaneren med seg gamle venner som Ben Crum fra Great Lakes, Eric Harris fra Olivia Tremor Control og Heather McIntosh, blant annet kjent fra The Instruments.

Stemningen på "Kumquat mae" er omtrent like anstrengt som en kubansk soloppgang.

Refrenget på "The weeping soul" er en variant av Paul McCartneys noe tøysete "Hello goodbye", mens verset kunne vært skrevet av Ray Davies. "Cuban sunrise (the lost side of sour)" er en sløv og behagelig instrumental. "Song for Marie" minner om de hverdagslige trudeluttene som Brian Wilson skrev seint på 60-tallet, da The Beach Boys gjorde album som "Friends" og "20-20". På "Don't let me wait too long" spiller Bryan Poole slidegitar som George Harrison, men synger som Alex Chilton fra Big Star.

"Kumquat mae" er en ep med fem spor.

Den er riktig så hyggelig.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 6/10

pstereo logo

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Gwen Stefani - Love. Angel. Music. Baby.

(Interscope)

Årets album er her. Gwen Stefani har kastet gutta på dør og leverer på egenhånd. Girl, you've got style!

Flere:

Paganus - Skogsrock
Dan Sartain - Dan Sartain vs. The Serpientes