cover

The Blues Rolls On

Elvin Bishop

CD (2008) - Delta Groove Productions

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Blues

Stiler:
Chicago-blues

Spor:
The Blues Rolls On
Night Time Is the Right Time

Yonder's Wall

Struttin' My Stuff

Keep a Doller
In Your Pocket

Who's the Fool

Black Gal

Oklahama
Come On in This House
I Found Out
Send You Back to Georgia
Honest I Do

Referanser:
The Paul Butterfield Blues Band
Jimmy Reed
Derek Trucks

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Gammel sirkushest ruster ikke

Bishop har vært rundt blokka mange ganger, men fremstår her med ny energi, godt hjulpet av et kobbel gjester.

Elvin Bishop var en av arkitektene bak Paul Butterfield Band, og har som sådan allerede en sikker plass i blueshistorien. Men han har hatt en lang solokarriere også etter Butterfield-årene. Nær 20 soloutgivelser har det blitt, uten at han vel kan sies noen gang å ha vært blant de mest lysende stjernene på amerikansk blueshimmel. Men dyktig er krølltoppen Bishop, og han skal ha for å være en landeveiskriger som alltid har misjonert for blues, selv om fokus ofte har vært på litt hardere blues og bluesrock.

Nå er Bishop signet av utmerkede Delta Groove Records, og her knaller han til med et album som nærmest må betegnes som et comeback, både musikalsk og til bluesen. The Blues Rolls On er et prima album, men det er så fullstappet av gjesteartister på alle plasser at det kan være vanskelig å få øye på Bishop oppi det hele. Han har tydeligvis mange venner etter alle årene i bluesens tjeneste. Nå viser det seg at konseptet faktisk fungerer bra. Man skulle kanskje tro at det ble bare søl med så mange prominente gjester, men her kjenner alle sin besøkelsestid.

Det blir tydelig fra første spor – en selvbiografisk fortelling om bluesens tiltrekningskraft på Bishop. Bishop duellerer uanfektet med Warren Haynes på slidegitar, mens alltid gode Kim Wilson legger på elegant akustisk munnspill. En bra start går direkte til platas beste spor, Night Time Is the Right Time, som etter min mening er en showcase for denne platas hemmelige våpen – John Nemeth. Nemeth er så imponerende stemmemessig at det er nesten skremmende.

Finnes det bedre hvite bluesvokalister der ute i dag? Nevnte Wilson og Sugar Ray Norcia har muligens mer kraft og dybde, men ingen har rekkevidden til Nemeth. Her utleverer han hele sjela i løpet av tre minutter, samtidig som han får tid til å krydre med fett munnspill. At han får duettselskap av Texas-dronningen Angela Strehli skader selvsagt ikke, men dette er Nemeths låt. Heldigvis dukker han opp på flere låter utover plata.

Først er det imidlertid andre som skal vise seg frem. Ronnie Baker Brooks og Tommy Castro gjør begge en fin figur på Yonder's Wall, men det er Bishop som serverer den feteste soloen i dette vennskapelige gitar-kamerat oppgjøret. Struttin My Stuff er mer gitar bonanza, med folk som Derek Trucks og Mike Schermer ombord sammen med Bishop. Det er funky, men ikke spesielt minneverdig. Keep a Dollar in Your Pocket er en suveren versjon av Roy Milton's sleger, men gjort med lavere tempo. BB King kan fortsatt levere varene på gitar, hvis det skulle være noen tvil. En slepen og absolutt godkjent versjon som kontrasterer Bishops mer travle og skarpe gitar med Kings sløye signatur-tone.

Nemeth dukker opp igjen i Who's the Fool, med våre egen Kid Andersen på gitar, i samspill med Mike Schermer. Nemeth er igjen herlig. Jeg kan ikke noe med zydeco-musikk, så Black Gal synker som en stein i mine ører. Oklahoma er en etterlengtet mulighet til å høre Bishop alene, og det er et skikkelig rått solonummer han gjør, igjen med selvbiografisk tekst. Come In This House er helt grei, men ikke så mye mer. Nemeth er tilbake i I Found Out, med James Cotton på dugende munnspill.

Send You Back to Georgia er guttas kveld ute med George Thorogood, Jim Suhler og Bishop på gitarer, kun kompet av Jeff Simon på trommer i en låt som kunne vært Hound Dog Taylor verdig. Det herlige drivet rundes av med Jimmy Reeds Honest I Do, som gjøres som instrumental med Nemeth på munnspill. Jeg skjønner ikke helt poenget med en instrumental-versjon av denne, men pytt pytt.

Det er i hvert fall et svært solid album, men mye snasen gitar, flott vokal og plenty av minneverdige låter. Og muligheten til å høre Nemeth på tre låter er nesten verdt prisen alene.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Nils Bech - Look Back

(Fysisk Format)

En debut som mestrer kunsten å spille på motsetninger på glimrende vis, og det med et knippe skamløst flotte poplåter.

Flere:

Stars - Set Yourself On Fire
Tinariwen - Amassakoul