cover

Ships

Danielson Famile

CD (2006) - Secretly Canadian / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Indierock / Alternativ

Spor:
Ship the Majestic Suffix
Cast It at the Setting Sail
Bloodbook on the Halfshell
Did I Step on Your Trumpet?
When It Comes to You I'm Lazy
Two Sitting Ducks
My Lion Sleep Tonight
Kids Pushing Kids
Time That Bald Sexton
He Who Flattened Your Flame Is Gettin' Torched
Five Stars and Two Thumbs Up

Referanser:
Half-Handed Cloud
June Panic
Ween
Sufjan Stevens
Amps For Christ
Animal Collective
Soul-Junk
The Polyphonic Spree
Architecture in Helsinki
The Fiery Furnaces

Vis flere data

Se også:
Fetch the Compass Kids - Danielson Famile (2001)
Best of Gloucester County - Danielson Famile (2011)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Mitt skip er lastet med...

Five Stars and Two Thumbs Up går i dag til storfamilien Smith og alle deres gode venner.

De kaller seg bare Danielson denne gangen, men det kunne like gjerne stått Famile bak, for Ships er et riktig så gedigent familielag av beste dugnadsånd. I front av den kristne familien Smith fra New Jersey står Daniel, med seg har han hele søskenflokken, selvsagt fader Lenny, kone, kusiner, åndsfrender, naboer, gamle og nye venner - over 40 personer i alt er kreditert på denne Noahs Ark av en plate. Mest kjente for oss her oppe er vel Sufjan Stevens, hele Deerhoof, why? og Emil Nikolaisen - men i sentrum styrer Daniel Smith hele menigheten med stø hånd. Dette er først og fremst hans verk - og et verk har det blitt.

Ships har blitt en storslagen rockeopera i 11 akter. Den står frem som familiens mest vellykkede, fra det som allerede har rukket å bli en lang og broget platekarriere. Etter at Danielson Famile startet som en eksamensoppgave i 1995 har the Smiths skjenket oss underlig musikk i grenselandet mellom hallelujah-sang, 60-talls pop, avantrock og snålfolk med plater som Fetch the Compass Kids og Tri-Danielson. Med sin helium-pipende barnefalsett (noen som husker Doc Dart fra underkjente The Crucifucks?) og ukonvensjonelle melodiføringer er det lett å avskrive Daniel Smith som en ren tullebukk, og hans klassiske liveopptredener (stående inne i et tre med hodet stikkende ut) underbygger hans mer humoristiske, lekne side. Disse kan like gjerne bli mer masete enn morsomme, men vellykkede Brother is to Son fra 2004, da under navnet Br. Danielson, pekte mot et mer helhetlig sound bygget på et mer gjennomtenkt musikalsk fundament.

Denne positive utviklingen fortsetter på Ships, som mer enn noensinne vektlegger det melodiøst umiddelbare. Danielson skreller bort noe av "tøvet" fra tidligere plater, uten at det fjerner den konstante kreative blomstringen som gir musikken særegenhet, og den står frem som en vital, smart konstruert og meget rikt orkestrert plate. Det er som Hr. Daniel holder seg litt i tømme, han er noe mindre spastisk, og med relativt fokusert blikk seiler Ships på trygg sjø (om enn i urolig farvann, for å tviholde på den maritime sjargong).

Det er de mest umiddelbare, skal vi si tilgjengelige låtene som bidrar til at Ships har blitt så vellykket. Superfengende Did I Step On Your Trumpet låner litt fra Maypole-sangen fra filmen The Wicker Man (dere som har sett den vet hva jeg snakker om, dere som ikke har sett den, eh.. gjør det), Five Stars and Two Thumbs Up er en Ob-la-di Ob-la-da på speed i lykkerus, mens uimotståelige He Who Flattened Your Flame Is Getting Torched fremføres med strå i munnviken og hatten på snei. Ship the Majestetic Suffix er Animal Collective i møte med Polyphonic Spree - en fabelaktig åpner, for øvrig! Ettertenksomme When It Comes to You I'm Lazy og My Lion Sleeps Tonight holdes med hell helt nede, selv om det tydelig koster dyrt for den lystne gjeng å sitte rolig i tre minutter.

Brå temposkifter og vekslinger mellom ekstatisk jubel, catchy refreng, hjerteskjærende frihetsrus og mørke, mer innadvendte partier kan også tære noe på lytteren. For tross veldig mye positivt advarer denne anmelder mot øyeblikk der småhysteriske hvin, karnevalske innfall og overambisiøse proporsjoner tøyer tålmodet i meste laget, og hvor særlig vokalist Smith kunne overlatt mikrofonen til en av de andre gode stemmene som er med, og heller knekket ut en smartere melodi.

Ships er først og fremst proppfull av livslyst, kjærlighet og energi. Som en dag på tivoli med karuseller, berg- og dalbane, spøkelseshus og masse sukkerspinn. Du blir mett i magen og ør i hodet, men når du tenker tilbake så er det med ren glede.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Little Axe - Hard Grind

(Onu Sound)

En groovy blanding av dub og blues krysser Jamaica med Mississippi.

Flere:

Fuku - I bakvendtland - Fuku synger Alf Prøysen
Dan Sartain - Dan Sartain vs. The Serpientes