cover

It's Golden

Isolation Years

CD (2003) - North of no South / MNW / MNW

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Country / Folkrock

Spor:
Let's Step Aside
Frosted Minds
It's Golden
I'm Not Myself
Open Those Eyes
Say oh Say
Three Minute Convert
Don't Remind Me
She's So Ready
Preacher/Songwriter
Naked Natived

Referanser:
Tindersticks
Calexico
Wilco
David & The Citizens

Vis flere data

Se også:
Frosted Minds - Isolation Years (2003)
Cover the Distance - Isolation Years (2005)
Sign Sign - Isolation Years (2007)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Solid håndverk fra Sävar.

Svenskenes andre langspiller kan passe som bakteppe for familietur på fjellet.

"Det er svensk. Det er dårlig." Min kamerat, la oss kalle ham "Einar", foreslo at dette var alt en anmeldelse av Isolation Years burde inneholde. Jeg vurderte det i et halvt døgn - så dro jeg på påskeferie.

I pakkingen av feriebagen tenkte jeg at denne nordsvenske gjengen, med sin lite kontroversielle folkrock, sikkert ville passe bra i soundtracket til endeløse spørrekonkurranser og Ludo på hytten i Hardanger. Et av kriteriene er nemlig da at musikken ikke støter familien og resten av slekt og venner som er innom for å hilse på. Den første kvelden ble trygt innledet av Roald Øyens litt for lette Påskenøtter. Jeg snek meg bort til anlegget, lot be-bop og lounge-pop ligge til fordel for Jakob Nyström & co sin andreplate. "My story is a told one, a really out of date one" synges det trist fra høyttalerne. Jaja, en svenske som hvertfall har selvinnsikt nok til å innrømme at han ikke er original, tenkte jeg. Ingen borte i sofaen kommenterte musikken, noe jeg tok som en tillitserklæring som hytte-dj. Rødvinen og ostepopen kom på bordet, min svoger briljerte i kunnskaper om dyreriket, mens jeg fortalte at Konrad Adenauer var Vest-Tysklands første kansler. Senere mikset jeg Emmylou Harris inn mellom annen spilling av It's Golden. "De derre minner litt om de triste du pleide å høre på før," sier min far når bandet drar i gang en country-ballade. Etter litt frem og tilbake blir vi enige om at ja, de kan minne litt om Tindersticks. Men når sistnevnte får deg til å tenke på ensomt vandrende sjeler i regntunge Paris-gater, fungerer Isolation Years som bakteppet til en solfylt markedsfest i Midtvesten. Før spriten har kommet på bordet og gjort alt ufint. Min søster mente at bandet kanskje er kristent. De synger vitterlig "They say you broke up with Jesus, 'cause he's been letting you down". Jeg motsatte meg teorien ved å hevde at svenskene er dyktige til å surfe livsstiler, og må ha noen referanser til Frelseren for å virke troverdig. Jeg mente det var litt påklistret, og foreslo halvtørt at de heller burde satse på autentiske tekster sunget på norrlandsk.

Morgenen etter tenkte jeg at platen ville funke svært bra som en niste av lyd på skogsturen min. Vel av gårde inn i granskauen var jeg glad for at det ikke var Will Oldham, Bright Eyes eller Low som fulgte meg på turen. Disse melankolikerne ville nok frembrakt lette angstanfall når skoen trakk myrvann og tørre kvister pisket meg i ansiktet. Isolation Years ville også ha meg til å tro at de slites av desperasjon og frustrasjon, men fikk det ikke helt til. Like greit, ettersom jeg var i ferd å gå meg vill og ikke trengte flere negative inputs. Sporene der folkmusikken gikk over til pop og lettbeint rock funket straks bedre. Trommevirvler, blåsere og dramatiske refreng fikk meg til å tenke på Calexico. Jeg spratt lett over noen tuer, inspirert av den gode melodi og fornyende energi i musikken. Ikke så verst denne platen her, tenkte jeg da jeg endelig fant tilbake til stien. Humøret bedret seg kraftig, og jeg tenkte at den midtvesten-autentiske kvinnevokalen på "Three-minute Convert" virkelig passet inn. En søt sak som ledet meg tilbake på innmark der solen tittet frem og lukten av fjorårets høy fikk meg til å tenke på sommer.

Vel tilbake i byen treffer jeg min kamerat "Einar". Han spør hvordan det gikk med den anmeldelsen. "Det er svensk. Det er dårlig," ler jeg fleipete. Senere viser jeg ham utkastet til artikkelen da han utbryter "Nææh, dette er jo nesten en novelle. Kan du anmelde plater slik?" "Tja. Sånn kan det jo også gjøres," sier jeg, trekker på skuldrene og tenker at Isolation Years helt sikkert også blir med i bagen på neste hyttetur.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Devendra Banhart - Cripple Crow

(XL)

Velkommen til skogsfest med Sgt. Devendra's long haired gypsy family band.

Flere:

The Knife - Tomorrow, In a Year
Ought - More Than Any Other Day