cover

Dark Rift

Pictureplane

CD (2009) - Lovepump United / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Elektronisk

Stiler:
Samplehappy / Dance / Elektropop / Synth / Dancehall / Afrobeat

Spor:
Solid Gold
Trance Doll
Boys In Blush
Gang Signs
5th Sun
Goth Star
Cyclical Cyclical (Atlantis)
Time Teens
Dark Rift
New Mind
Transparent Now (Thin Veil)
Dimensional Rip III
True Ruin

Referanser:
Crystal Castles
Health
Yacht
Mahjongg

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Freakvennlig eurodance

Stålsett deg - Dark Rift er skiva du kommer til å sette på i skjul på nytt og på nytt igjen, og vil mest sannsynlig være årets største guilty pleasure

Det godeste nittitall, altså. Det var sannelig mye søppel på den tiden også, og det har med årene blitt til søppel med en mer og mer spesifikk sound som har brent seg fast i bakhodet, nesten på lik linje med åttitallet. Man kjenner i alle fall igjen nittitallsdance når man hører det. 2 Unlimited, T-Spoon, Culture Beat – listen er lang og smertefull, så vi stopper der et sekund.

Så hva har dette med for tiden svært så hippe Pictureplane å gjøre lurer du? Jo, det er sannelig ikke bare små hint av nittitallsdance vi får via den såkalte enmannsfesten Travis Egedy, det er et gjennomført tema gjennom hele skiva. Men du som rynker på nesen og får ekle frysninger på ryggen, frykt ikke. Eller, det vil si du bør stålsette deg litt. Ikke fordi dette er noe å frykte sånn sett, men fordi du må forberede deg på å gå inn i deg selv, finne din skamløshet og være klar til å like noe som er såpass banalt og til tider nesten pinlig.

Selvransakelse eller ei, du slipper å bekymre deg for mye. For at indiefolk for lengst har begynt å tøye grensene for hva som er indie og hva som er, vel, pop, er det ingen tvil om. At Pictureplane skal være så enormt kult og hipt er nesten komisk, men også helt forståelig. Og i tillegg helt uimotståelig.

Dette kan godt være det beste albumet med nittitallsdance som noensinne er laget. Det er egentlig veldig sannsynlig, faktisk. Men det er jo selvfølgelig ikke snakk om rett frem cheesy dancelåter, ikke helt i alle fall. Det er tatt i bruk en litt friere tilnærming enn som så, og det er liten tvil om at det er det som gjør det såpass heftig.

Ta Goth Star for eksempel, noe av det lekreste du kommer til å høre i hele år. Det krever allikevel sin mann å komme gjennom hele Dark Rift uten noen riper i lakken. Har man et snev av synthfobi så blir det en prøvelse, og er man vanligvis småforsiktig rundt intens sampling, så bør man trå forsiktig. Når det er sagt, så kan man senke skuldrene litt. Og jeg kjenner meg selv igjen i begge beskrivelsene, men har like fullt falt for begge disse ekstreme og svært insisterende karakteristikkene ved skiva.

I begynnelsen kan det være at du ikke tør å kjøre på med veldig mye volum - hva kommer naboene til å tenke, liksom? Har det klikket for oss, er vi stuck i en nittitallspsykose fra helvete? Neida, vi er rett og slett bare velsignet med en liten overraskelse som på besynderlig vis greier å få litt kontroll. Det er ikke bare mer enn man kan be om, det er noe man aldri i verden ville ha funnet på å be om.

Det er faktisk verdt å pine seg litt, være litt flau og være litt forelsket på grunn av Dark Rift. Dette er tross alt bare litt uskyldig moro - en gloomy eurodance-pastisj som er både breial, festlig og usedvanlig velgjort.

Pictureplane er support for Health under deres Europaturné, og spiller på Parkteatret i Oslo 23. oktober, og på Landmark i Bergen 24. oktober.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Jim O'Rourke - I'm Happy, and I'm Singing, and a 1, 2, 3, 4

(Mego)

Jeg er glad. Jeg synger. Og 1,2,3 nydelige kutt fra alternativscenens vidunderbarn.

Flere:

Agnethe VR - Inspired
Torgeir Waldemar - Torgeir Waldemar