cover

We Are The Pipettes

The Pipettes

CD (2006) - Memphis Industries

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Spor:
We are the Pipettes
Pull shapes
Why did you stay?
Dirty mind
It hurts to see you dance so well
Judy
A winter's sky
Your kisses are wasted on me
Tell me what you want
Because it's not love (but it's still a feeling)
Sex
One night stand
ABC
I love you

Referanser:
The Ronettes
The Shangri-Las
The Crystals

Vis flere data

Se også:
Meet the Pipettes - The Pipettes (2006)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Sweet

Hvor bra kan ikke livet på 50- og 60-tallet ha vært?

Jenter er søte.

For min del begynte jentegruppe-avhengigheten da jeg så David Lynch-filmen "Mulholland drive" for første gang. Jeg snakker om scenen der filmskaper Adam Keshner er på jakt etter den perfekte jenta til å synge den perfekte sangen.

I virkeligheten var navnet hennes Linda Scott, og hun sang "I’ve told every little star" med så mye sødme i munnen, at hun alene nøytraliserte en kald, mørk og tidvis bitter film. Det var elegant uten å være stivt, og søtt uten å bli klissete. Ja, det var det ultimate temaet til en type overnaiv, men likefullt endeløs kjærlighet, som umulig kan eksistere på denne siden av farge-tv'en.

The Hearts, The Chantels, The Crystals, The Angels og The Cookies hadde alle sine små perioder innen en sjanger som forsvant en gang på 60-tallet, men som stadig har fått sine små retrofile renessanser.

Noe av det mest fascinerende med 50- og 60-tallets jentegrupper, er at de aller fleste medlemmene fremdeles var tenåringer da de ble stjerner. Mange hadde sine røtter i gospel-musikken og holdt sin afro-amerikanske opprinnelse hemmelig, i frykt for å miste lyttere. De turnerte sjelden, og var mer eller mindre arbeidsledige mellom studiojobbene.

The Pipettes kommer fra Brighton i England, og er et prosjekt med sjel og hjerne i den lokale låtskriveren, studioartisten og produsenten, Monster Bobby. Likheten med Spice Girls stopper omtrent her, for The Pipettes låter aldri arrangert, påtvunget eller oppstilt.

Becki, Julia og Rose skal få deg til å ønske du var dine amerikanske besteforeldre som tenåringer, under den nakne stjernehimmelen i California, en gang før The Beatles tok over verden.

Allerede først gang jeg hørte denne plata, fikk jeg lyst til å erstatte cd-spilleren med en innrøykt jukebox med neonkanter og pengeinnslipp. Det fristet å spille The Ronettes’ "When I saw you" eller "Be my baby", så høyt at Ramones-platene begynte å hoppe i hylla.

Det gikk opp for meg hvor fantastisk det må ha vært å leve på 50- og 60-tallet. Gjerne i en kabriolet full av blomster og lattermilde duskedamer kledd i matchende skjørt med polkaprikker, kjørende gjennom den suverene lydveggen til Phil Spector. En college-jakke, en flaske billig whiskey, og ingen problemer som ikke kunne løses med en to-minutters pop-perle.

The Pipettes stråler ektehet og livslyst gjennom alle de fjorten sangene på "We are the Pipettes". Backingbandet The Casettes gjør akkurat lite nok ut av seg til at vi tross alt kan kalle The Pipettes en jentegruppe. Veltimet koring, klapping og dansing er som en lattermild tidsmaskin å regne, i et hav av liksom-melankolske popsutrere som har hørt U2’s "Achtung Baby" noen ganger for mye.

Da er det mye tøffere å danse hele natten til lyden av kjærlighetens opp- og nedturer, uten egentlig å tenke så nøye gjennom hva som skjer i morgen, neste uke eller til vinteren.

Vinteren kommer nemlig ikke, så lenge "We are the Pipettes" står i cd-spilleren.

Sett på "Pull Shapes", "Your kisses are wasted on me" eller "Because it’s not love (but it’s still a feeling)", så får du hørt dem med én gang, årets største, varmeste og mest uforpliktede smil på plate.

Og selv om The Pipettes sjelden gjør dette bedre enn et titalls band for 50 år siden, er det noe med den yndige kvinnevokalen, de doble skarptrommene og de sukkerfylte tekstene som gjør at jeg vil nyte den siste dansen igjen og igjen.

"We are the Pipettes" er årets søteste plate, og flørter seg til en plass i cd-hylla et sted mellom "The best of Shangri-Las" og "The Honeys Collection".

"I just wanna move,
I don’t care what this song’s about".


Jenter er søte.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 7/10

pstereo logo

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Einar Stray - Chiaroscuro

(Spoon Train Audio)

Stray forener indiepop, indierock og klassisk musikk på en særegen og drivende god måte.

Flere:

Devendra Banhart - Smokey Rolls Down Thunder Canyon
Agnethe VR - Inspired