cover

Soulified

Ronnie Jacobsen

CD (2005) - Full Rulle / MTG

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Jazz / Blues

Stiler:
Soul / Funk

Spor:
The Beginning
In The Land Of...
Anna Mae
Told You So
Chain
Why Do people Play You Like That?
Pleeding Blues
Say What?
The End

Referanser:
Vidar Busk
Prince
Jaga Jazzist
Santana

Vis flere data

Se også:
Adjust Your Stereo - Ronnie Jacobsen & Salvador (2003)
The San Jose Sessions - Ronnie Jacobsen (2009)

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


Ronnie Jacobsen vil mye, men leverer lite

Unge og lovende Jacobsen leverer en plate som viser musikalsk dyktighet, men han etterlater seg flere spørsmål enn svar.

Jeg ser at så godt som alle anmeldere velger å referere til denne utgivelsen som en bluesplate, noe som vitterlig er helt på jordet. Riktignok var Jacobsen tidligere en (svært lovende) bluesgitarist, og her kan en god del blå toner høres. Men det er andre musikalske inntrykk som dominerer denne platen i langt større grad enn bluesen. Som bluesplate er jo dette katastrofalt, men Soulified er altså ikke det - like lite som Vidar Busks to siste plater har vært blues. Jeg hører soul, funk og jazz rørt sammen med Jacobsens bluesgitar, og krydret med Richard Gjems blå toner på munnspill. Spørsmålet blir om Jacobsen lykkes med å få en spennende rett ut av dette.

Det begynner smått pompøst med en instrumental intro, som kanskje er ment å sette oss i stemning? Jeg synes det er tull, spesielt når hele plata klokker inn på litt over 30 minutter. Da klarer jeg meg uten intro-låter og outro-låter (han takker musikerne for innsatsen og publikum for oppmerksomheten i sistelåten). Første virkelig låt, In The Land Of... er imidlertid en relativt snerten sak med et groovy refreng og smakfullt bluesmunnspill av Gjems. Her høres Jacobsen ut som Busk anno Love Buzz. Dette er lyden av musikere som vet hva de driver med. Så synes jeg rett og slett det begynner å skjære seg i låtmaterialet og det musikalske uttrykket. Jeg får en distinkt følelse av at Jacobsen gaper over for mye der han søker å blande ulike musikalske sjangere, spille de fleste instrumentene, synge og produsere.

Anna Mae er en små-psykedelisk sak som flyter ut i intet, Told You So høres omtrent ut som en funky Santana i ghettoen. Velspilt og funky, men ikke så mye mer. Chain er en stemningsfull liten sak med flott munnspill fra Gjems, men det blir flatt og kjedelig. Og slik fortsetter det. På Say What viser Jacobsen litt av hva som bor i han gitarmessig, men symptomatisk nok ender "låten" etter 52 sekunder. Her er bandet etter min mening inne på noe med substans, men så ender det før det er begynt. På den positive (?) siden er det mulig at dette egner seg godt lavt i bakgrunnen på café med c, men noen store følelser ser jeg ikke for meg at noen vil få ut av denne plata. Og da er vel noe av poenget borte?

I tillegg er det noe med stemmen. Den er ikke dårlig, og tekstene er for så vidt greie, så vidt jeg kan bedømme. Men han synger ofte gjennom en effektboks, noe som etter min mening gir stemmen en kunstig og uheldig klang. Det må også nevnes at det er noe utrolig irriterende over måten han ofte ender en tekstlinje med et lite, affektert stønn eller et "yeah". Det skal kanskje høres autentisk ut, men i mine ører blir det bare påtatt "soulified". Resten av lydbildet må derimot sies å være bra; plata har en varm, fin lyd.

Så vi sitter igjen med en plate som er velspilt, akustisk god og ambisiøs, men som mangler en samlende tanke og godt gammeldags overskudd. Det hele dasser i vei, og jeg skulle så til de grader ønske at Jacobsen slapp seg litt mer løs, gjerne på gitar som han så vitterlig kan. Et knalltøft cover kan ikke redde et slapt produkt med alt for kort spilletid. Skal man gi ut plater som folk skal betale 150-200 kroner for og tilbyr 33 minutter med musikk, hvorav en del av det er takketale og introlåt, ja da bør innholdet være rimelig bra. Det er ikke tilfellet her, selv om det opplagt bor enormt mye musikk i mannen. Spørsmålet blir snarere hvor går veien videre?

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo