La Lechuza

Esmerine

CD (2011) - Constellation / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Kunsten å si farvel

Esmerine sier takk og farvel til en kjær venn med utenomjordisk, nydelig sørgemusikk.

Av Ann-Sofi S. Emilsen

Del på Facebook08.07.2011

Esmerine ble dannet for ti år siden av Bruce Cawdron og Rebecca Foon, begge med fortid i to av Canadas største undergrunnsband, henholdsvis Godspeed You! Black Emperor og Thee Silver Mount Zion. Esmerine har blitt til en kvartett med årene, og består i dag av Cawdron, Foon, Sarah Page og Andrew Barr. Når de går i studio utvides til et stort musikerkollektiv, og inviterer med den ene kremmusikeren etter den andre. La Lechuza er bandets tredje langspiller, og her bidrar både Sarah Neufeld, Patrick Watson og Colin Stetson (for å nevne noen), velkjente navn for fans av band som Arcade Fire og Cinematic Orchestra.

La Lechuza er ei skive som står i sorgens tegn. Den er dedikert til Lhasa de Sela, en anerkjent musiker og vokalist fra Montreal, og nær samarbeidspartner og venn av både medlemmene i Esmerine og Patrick Watson. I januar i fjor døde hun av kreft i en alder av 37 år. La Lechuza er vennenes farvel - et album fylt av nydelige låter som alle på hver sin måte sier "ha det". Walking Through Mist er så vakker at den får håret på armene til å reise seg i ydmyk beundring. Fiolinene synger sitt stille lament for de Sela, og kunne like godt ha vært et spor på den kommende skiva til Godspeed You Black Emperor. Selv om denne samlingen låter er preget av rolig tempo, sorg og melankoli, finnes det også spor som instrumentale Trampolin, et optimistisk perkusjonsvidunder på nesten fem minutter hvor celloen smelter nydelig sammen med de "glade" perkusjontonene.

I fokus for alt Esmerine gjør, står Foons cello, Pages harpespill og Cawdron og Barrs uortodokse og ville perkusjonsinnfall. De er alle usedvanlig dyktige musikere, noe som gjør at de kan spille inn nesten hele La Lechuza live og allikevel få det til å høres ut som en stramt regissert produksjon. På Snow Day For Lhasa er det skivas produsent, Patrick Watson, som får briljere med det han kan best; skjørt pianospill og myk, trist vokal som skjærer rett gjennom brystkassa og brutalt finner veien direkte inn til hjerterøttene. Som for å respektfullt la henne få det siste ordet, er det Lhasa de Sela selv som har vokalen på den avsluttende Fish On Land. En tungsindig og dyster ballade innspilt i 2008 setter punktumet for et album med noe av den vakreste sorgmusikken jeg har hørt.

Groovissimo

Erlend Ropstad - Hva om det ikke er sånn som du tror at det er

Ein sørlending finn stemma si blant ein bunke lågmælte songar om rastlause tider.

Tidligere: