Live

Roxy Music

2 x CD (2003) - Eagle / Playground

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Trist gjenhør med gammel storhet

Marginalt spennende liveplate blottet for sjarm og spilleglede.

Av Fredrik Eriksen

Del på Facebook19.09.2003

Roxy Music var et av de bandene som markerte seg sterkest i første halvdel av 70-tallet. Deres to første album Roxy Music (1972) og For Your Pleasure (1973) bør ikke være mangelvare i en velassortert platesamling. Uten for mye humor inntok de arenaen med en uforlignelig blanding av karneval, dyktige musikere og uhemmet fengende låter. Med trekløveret Phil Manzanera, posøren Bryan Ferry og trollmannen Brian Eno var dette musikalsk føde for den mer intellektulle delen av den popelskende publikum, som ikke likte psykedeliaen og heller ikke kunne fordra tyggegummi-band som The Sweet og Slade. Med Roxy Music fikk de hemningsløst fengende musikk, tilsatt et lettere intellektuelt alibi, som behandlet alt fra moter, film og glamour generelt.

Blandingen av komplisert spilleglede, merkverdige lydtepper og fengende låter gjorde bandet populært allerede fra begynnelsen. Formelen var på sitt beste nærmest perfekt. De som var ute etter kompliserte lydbilder og utfordrende musikk fikk det, mens de som kun ville ha fengende låter fikk det, og begge deler på en gang. Det kunne ikke vare. Etter to plater forlot Brian Eno gruppa i 1973. Ferry ble mer og mer enerådig og gav også ut en überdekadent soloplate på dette tidspunktet.

Denne doble liveplata har fire låter fra de to første albumene. Resten av de 22 låtene er hentet både fra Roxy Music tida og fra Bryan Ferry sine soloplater. Bandet ble oppløst i 1983. Det har imidlertid dukket opp både samlealbum og diverse konsertopptak etter den tid. Live er spilt inn på en gjenforeningsturne i 2001. Mitt eksemplar har ikke andre opplysninger enn låtene, men Ferry og Phil Manzanera er definitivt med.

Det kommer ikke fram på min kopi hvor dette er spilt inn, men ut fra lydbilde kan det virke som om dette er stadionrock så godt som noe. Om det er grunnen, vet jeg ikke, men jeg tror mye ligger i miksepulten på forhånd. Ikke til forkleinelse for medlemmene av bandet, men det jeg har hørt av Roxy live tidligere har vært alt annet enn lekkert. Først og fremst på grunn av Ferrys sure sang. Dette tror jeg også er forklaringen på at låtene lyder temmelig likt med originalen. Det er riktignok lagt inn visse småting der arrangementene er bittelitte grann annerledes, men stort sett synes jeg det er temmelig grei plankekjøring hele veien uten originalens innebygde fremdrift og dynamikk. At man hører litt publkumshyl innimellom tar ikke dette inntrykket bort.

Dermed blir det en utilgivelig kjedelig og marginalt spennende live-skive. Meningen av å legge seg såpass opp mot studioversjonene fatter jeg ikke, da kan man like gjerne gi ut en "greatest hits"-samling. Her er det i altfor stor grad et band som spiller låter av ren rutine, og det festligste de kan komme på for å tilføre noe ekstra er et par planke sax- og gitarsoloer.

Ikke at det er mer å forvente av et band der Bryan Ferry sitter med bukta og begge ender. Han har de siste årene valgt å bli crooner og synge gamle jazz-standarder. Straight nok, men det også er så følelsmessig tomt og så lite lekkert dekadent at det er til å spy av.

Igjen, en plate for hardcore fansen. Finn helst frem vinylplatene og sett på debutalbumet eller For Your Pleasure - her er det fantasi, spilleglede, oppfinnsomhet på alle tenkelige plan. Roxy Music Live har ikke en eneste låt som fenger skikkelig - og jeg som brukte å få gåsehud av For Your Pleasure!

Groovissimo

The Modern Lovers - Modern Lovers

Tidlegare i år runda Jonathan Richman 60 år. I sin ungdom effektuerte han nokre rock'n roll grep som framleis er like verknadsfulle.

Tidligere: