cover

My Secret Lookalike

Unknown Joe

CD (2004) - Galant

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Poprock / Countryrock

Spor:
The Last Lost Song
Everyone Tells Me
Tie My Heart
Lost to You
I Do Believe
Punch Me a New Face
Happy Pants
New Stains On My Shirt
(Just Another) Country Song
Something Like Soul
My Secret Lookalike
The Ballad of Unknown Joe

Referanser:
Sgt. Petter
Wilco
Old 97's
Nick Drake
St. Thomas

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Voksesmerter

Bestanddelene fungerer bra - hver for seg.

Unknown Joe er ikke mer ukjent enn at han på dagtid opererer som kulturjournalist i Bergens Tidende. I så måte er han en bekreftelse på den belastende floskelen om at musikkmenere egentlig drømmer om å stå foran et jublende publikum og ikke være grinete observatører i skinnjakke bak.

Det er selvfølgelig bare bambus. Jeg har for eksempel aldri drømt om å spille i band. Dessuten har jeg sluttet å bruke skinnjakke. Men nok om meg.

"My secret lookalike" er lyden av Josh Rouse som spiller inn hele Neil Youngs "Harvest". Unknown Joe, eller Erik Fossen som han egentlig heter, har plysjkvalitetene til Rouse godt limt til stemmebåndene. Noe som selvsagt er hyggelig. Hyggelige er også låtarrangementene som han og blant annet sersjantkompisen Petter har dyrket fram. Dessverre har nok begge deler fått for lite substral.

For bestanddelene fungerer bra, hver for seg. Fossens festrøykhese vokal lirker seg framover skjørt og sjarmerende. Låtene er arrangert uten de store overraskelsene, men er like fullt behagende. Problemet oppstår når disse møtes. Noen ganger føler man at arrangementet kunne bidratt til å gi vokalen mer trøkk. Andre ganger forsvinner vokalen så langt bak at man skulle tro den kommer fra en helt annen innspilling.

Dessuten har jeg tidvis problemer med å skille låtene fra hverandre. Selv om både "The last lost song", "Something like soul" , "I do believe" og "Everone tells me" er dunmyk countrypop som jeg gjerne skulle framført både på scene og plate, dersom det var jeg som spilte i band.

En formidabelt fin EP som dessverre har voksesmerter som fullengder.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 5/10

pstereo logo

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Thelma & Clyde - White Line

(Karmakosmetix)

Mørk optimisme, massevis av driv og fremtidsassosiasjoner.

Flere:

Nuspirit Helsinki - Nuspirit Helsinki
The Elected - Sun Sun Sun