cover

Leave Your Name

Statistics

CD (2004) - Jade Tree / Tiger

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Post-rock / Indierock / Elektropop / Emo

Spor:
Sing a Song
Leave Your Name
The Grass Is Always Greener
Mr. Nathan
Accomplishment
Hours Seemed Like Days
Chairman of The Bored
2 A.M.
A Number, Not a Name
Reminisce
Circular Memories

Referanser:
The Wrens
The Notwist
The Postal Service
Mew

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Mellowhead

En godsak som trekkes ned av manglende variasjon i det emosjonelle uttrykket.

Ved siden av å spille gitar med Conor Oberst i Desaparecidos har Denver Dalley pirket litt hjemme i egen hage. Og i Omaha, Nebraska har det cinematiske og stemningsskapende soloprosjektet Statistics blomstret. Nå er den første langspilleren klar. Leave Your Name er følelsesladd melankoli jeg ikke helt klarer å putte i en bås.

Indielåta Sing a Song starter ballet med å ordene "save our soul", og i refrenget rendyrker Dalley de herligste emo-kvaliteter. Med tittelsporet melder Statistics overgang til et sted nærmere postrocken. The Grass Is Always Greener er veldig likt indierockerne i The Wrens med suggererende Sonic Youth-gitarer og sår vokal. Statistics skal dog sies å bruke mer pompøsitet enn The Wrens, og kan slik også minne om våre danske venner i Mew.

Soundet på Leave Your Name er ryddig, selv om Statistics byr på spennende eksperimentering. Her males det ut et intenst lydlandskap med en stemning lik den hybriden Notwist og Postal Service ville gitt. Likheten til disse suverene orkestrene kommer spesielt godt fram på sporene 2 A.M. og A Number, Not a Name.

Dette er altså mye spennende snadder her, men likevel går jeg litt lei i blant. Uttrykket er dynamisk, hypnotisk, intenst, og av og til pompøst. Meget bra det, asså. Problemet mitt er bare at den bittersøte melankolien som hele skiva oser av blir noe monoton både tonalt og stemningsmessig. Til tross for et smått særegent sound og et relativt spennende lydbilde savner jeg altså et større emosjonelt register. Litt variasjon i uttrykket hadde ikke gjort skiva mindre gjennomført. Elsker man akkurat å høre den følelsen Dalley serverer her, vil Leave Your Name være gull. For oss andre er den et interessant bekjentskap med potensiale til å bli en meget god venn. Neste gang Statistics gir lyd fra seg får vi kanskje svaret.

Artikler, nyheter


Genesis 1969-1977

En kort gjennomgang av Genesis sine mest sentrale plater i perioden 1969-1977, av Geir Levi Nilsen

Groovissimo


ballboy - The Royal Theatre

(SL)

Bm: Mektig gitarpop fra Skottlands best bevarte hemmelighet. Trenger norsk distributør.

Flere:

Paganus - Kalla
Rumble In Rhodos - Signs Of Fervent Devotion