Genre:
Rock
Spor:
Men
Før
Stille
Hvis Jeg Var Han
Referanser:
Seigmen
Kent
DumDum Boys
Se også:
Hvis Jeg Var Han - Dosertanker (2001)
Ett skritt frem, men...
Dosertanker låter proffere denne gangen, men sliter fortsatt med identiteten.
Del på Facebook19.10.2001
På fire spor store Men har Dosertanker fått studiohjelp av Ulf Holand, og det har kanskje bidratt til at lydbildet er røsket opp i forhold til debuten. I hvert fall er det både et klarere og åpnere lydbilde enn på Hvis Jeg Var Han (2000). Det er for eksempel mulig å skille ut vokalist Sondre Larssen i større grad på denne, noe som setter de norske tekstene i et fortjent fokus.
Det studiotekniske har ikke endret på det faktum at bandet fortsatt låter tett og velspilt. Og ganske uforandret. Både tittelsporet og Før har et tøft driv, med en dynamikk som Seigmen gjorde til sin. Der seigmennene låt massive og altomfattende blir doserne dessverre en blek kopi. Det savnes derfor en sterkere identitet ved dette bandet - som visstnok er et forrykende liveband - for at de skal unngå å ende som Seigmen II.
Stille er platens beste låt, som utnytter spenningen mellom stillhet og støy bra. Den lange, oppbyggelige låten lover godt for bandet. Hvis Jeg Var Han ble tilgodesett i to versjoner på singelen med samme navn, og jammen tas den med her også. Denne gangen i en akustisk versjon som toner ned macho-stilen, og avslører at Dosertanker vil ha flere kvaliteter å spille på i fremtiden.
Dosertanker får plusspoeng for at de på naturlig vis benytter morsmålet, pluss for en igjen gjennomført design, men trekk for manglende originalitet. Et skritt frem altså, og neste gang vi hører fra bandet forventes videre progresjon.
Siste anmeldelser
Artikler, nyheter
Daniel Norgren, Driv 26. januar 2012
Med blues i blodet og soul i stemmen varmet Daniel Norgren vinterkalde Tromsø. En strålende konsertkveld som også innbefattet comeback med Tommy Tokyo - nå som soloartist.
Bob Mould til Øya
Sugar-klassikeren og 20-års jubilanten Copper Blue fremføres i sin helhet.
Vidar Vang til Bukta
Med ferske Sidewalk Silhouettes i kofferten er Vidar Vang klar sommerens Buktafestival.
Groovissimo
The Modern Lovers - Modern Lovers
(Beserkley / Sanctuary)
Tidlegare i år runda Jonathan Richman 60 år. I sin ungdom effektuerte han nokre rock'n roll grep som framleis er like verknadsfulle.
Tidligere:
Dosertanker er noe av det råeste vi har her i landet om dagen! De banker dritten ut av Seigmen som dere sammenligner dem med. Denne skiva fortjener i hvert fall 7!!!!! Og "hvis jeg var han" er enda bedre!!!
HAHAHAHAHA! Nå har jeg hørt den også, doserfan! Bedre enn Seigmenn, tja... muligens bedre enn gutta i ny Zeromancer-drakt, den kjøper jeg KANSKJE, men hallo?? Dosertanker har til gode å presentere noe som helst med et SNEV av nerve eller sjel! Kjør Mesusah en gang til og kjenn etter hva som skjer i kroppen din, og så går du og brenner Dosertanker-skiva di. (Hvis du da ikke sitter på restopplaget, for jeg mistenker at du faktisk er en del av bandet - hehehe!)
...og Bjørn: ikke en helt god sammenligning, det der, var det vel?
"Men" er definitivt høstens store norske ep-utgivelse. Å si at disse gutta ikke har snev av originalitet er jo rett og slett feil.
For det første: Sammenlign de med Seigmen? Hør på tittellåta en gang til. Når var Seigmen i stand til å skape en følelse av glede. Greit at Dosertanker har et dystert uttrykk, men det svinger og man har lyst til å synge med på et og annet refreng.
For det andre: Deilige akkorder er som ost i øret (og det er godt), og det er ingen andre band over undergrunnen i Norge i dag som spiller så godt. Elsker Motorpsycho da, men det er jo noe helt annet.
For det tredje: Tekstene er av høy kvalitet, og det er nærmest en originalitet i seg selv på norsk.
Jeg gir 6 stjerner, anser "Hvis jeg var han" som unødvendig bonusspor, og kan nesten ikke vente på å få høre fullengder.
Takk
Pluto: [...]"Dosertanker har til gode å presentere noe som helst med et SNEV av nerve eller sjel! Kjør Mesusah en gang til og kjenn etter hva som skjer i kroppen din [...]"
Problemet starter jo egentlig idét du trekker sammenligninger med Seigmen. Cornelis Wreejsviks 'Cecilia Lind' blekner jo også i forhold til Mesusah ;-)
Seigmen er MYE dystrere enn Dosertanker - noe enkelte tydeligvis ikke har forstått! Dosertanker er mer et Pop-band, som leverer mye mer "nerve" enn f.eks. The Margarets... (dum sammenligning deg og kanskje..) Dette med sammenligninger er litt merkelig. Til syvende og sist er det bare snakk om smak og behag!