cover

Waiting for the Moon

Tindersticks

CD (2003) - Beggars Banquet / Playground

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Emo

Spor:
Until the Morning Comes
Say Goodbye to the City
Sweet Memory
4.48 Psychosis
Waiting for the Moon
Trying to Find a Home
Sometimes it Hurts
My Oblivion
Just a Dog
Running Wild

Referanser:
Leonard Cohen
Scott Walker
Low
Will Oldham

Vis flere data

Se også:
Simple Pleasure - Tindersticks (1999)
Can Our Love... - Tindersticks (2001)
The Hungry Saw - Tindersticks (2008)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Vakkert og velkjent.

Tindersticks leverer alltid varene som forventet. Denne gangen også?

Tindersticks Waiting for the Moon kommer til meg som en gammel flamme - en tidligere kjæreste man løper på ved et gatehjørne. "Lenge siden sist", sier hun, og du finner ut at det kan være to-tre år siden sist, etter rask hoderegning og litt stotring. Mens samtalen går nervøst frem og tilbake om karriere og gamle felles venner, slår det deg at hun fremdeles bærer det brune sjalet som passet så godt til regnfulle høstkvelder. Håret er klippet litt kortere og du prøver å nøste opp hva som egentlig gikk galt, hvorfor vi gikk lei? Praten går lettere, hun ler lett av den sarkastiske sjargongen din og du tar deg selv i å tenke om det kunne være verdt å prøve på nytt.

Tindersticks leverte på midten av 90-tallet tre påler av noen plater - vakker melankoli som vanskelig kan overgås. Mange var de som ble bergtatt av de rolige og stemningsfulle melodiene på disse tre selvtitulerte platene. Utgivelsene kan regnes som moderne klassikere siden de har vært utgangspunktet for mangt et band som har ønsket å grave dypere i tristessen. Åpningen av Waiting for the Moon gir meg øyeblikkelig brokker av de samme magiske følelsene som de fremkalte en 7-8 år tilbake. Den utrolig myke måten å utføre musikken på, fiolinene som på vant vis males med sivilisert og bred pensel i bakkant av landskapet, og tekster om håpløse mennesker, troløshet og håpløse forhold. Stuart Staples whisky-røst får avveksling av Dickon Hinchcliffes lysere vokal på flere av sporene. En nyvinning jeg synes er kledelig, men også dristig i et univers som Tindersticks'.

Vokale nyvinninger til tross, det er ikke særlig mange andre radikale trekk på denne platen som skaper ny interesse for Tindersticks. Småsøt duett med kvinnelig gjesteartist kjenner vi godt fra før, denne gang er det Lhasa de Sela som tilfører en kokett og feminin stemme med kontinental aksent på låten Sometimes it Hurts. Snakkevokal over et støyende og avant-garde lydteppe har dette bandet også levert før. Variasjon finnes, men vi kjenner den bare så altfor godt.

Samtidig er platen heller ikke det engelskmenn kaller en "grower". Det er vakkert ved første gjennomlytting og omtrent like vakkert ved sjette. Fraseringer som virket overveldende i 1995, virker i dag litt for velbrukte og kan aldri mer frembringe frysninger på ryggen à la Jism fra debutplaten. For meg virker det som om Tindersticks er fanget i den sjangeren de selv fant opp - å bevege seg videre i en frisk og eklektisk retning vil bli oppfattet som tvungent og unaturlig.

Etter to platers "pause" fra Tindersticks, tror jeg ikke det er verdt å ta opp igjen forholdet til bandet. Litt som med den eks-kjæresten du treffer på gaten. Du merker at hun bruker vendinger som du mislikte sterkt mot slutten av forholdet og at hun uttrykker seg på en koselig måte som virker påtatt. Du kunne like godt stått her i samtale med en tante. I det du bryter opp sier du: "Jeg skal treffe en kamerat, men jeg synes du er fin på håret. Det står i stil med sjalet ditt. Jeg har alltid likt det".

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Pat Jordache - Future Songs

(Constellation)

Ikke særlig vakkert – men desto kulere noise-pop fra Montreal.

Flere:

Vapnet - Döda Fallet
Diverse artister - I Love Techno: 10 Years - The Classics