cover

The Sun Awakens

Six Organs of Admittance

CD (2006) - Drag City / Dotshop.se

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Folk / Frifolk / Drone

Spor:
Torn By Wolves
Bless Your Blood
Black Wall
The Desert is a Circle
Attar
Wolves' Pup
River of Transfiguration

Referanser:
August Born
Charalambides
The Colossal Yes
John Fahey
Bert Jansch
Robbie Basho
Loren Mazzacane Connors

Vis flere data

Se også:
The Manifestation - Six Organs of Admittance (2004)
School of the Flower - Six Organs of Admittance (2005)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Solen våkner langsomt

Mørk country & eastern fra Ben Chasny, som maler primitive bilder med stadig bredere pensel.

Ben Chasny har allerede en solid mengde plater bak seg, der de fleste består kun av ham selv og hans akustiske gitar. Skiver som For Octavio Paz, Compathia og Dark Noontide er reiser inn i et fingerplukkende psykedelisk gitarlandskap, med røtter til Bert Jansch, american primitive (Robbie Basho/John Fahey) og rusten appalachia - vel verd å sjekke ut altså! Med School of the Flower (2005) tok Chasny et viktig skritt ut av obskuritetens daler, både med plateselskap og stilmessig, og som habil støymaker sammen med vennene i Comets On Fire har han fremvist ytterligere sider av sitt gitarspill de senere årene.

The Sun Awkakens, Six Organs andre på Drag City, fortsetter utviklingen mot et fyldigere og mer bredere uttrykk. Med seg denne gangen har Chasny blant andre Noel Harmonson og Ethan Miller fra Comets, samt tekniker Tim Green (fra Fucking Champs), vokalen brukes i stadig mer omfattende grad og skruen er vridd ytterligere et knepp mot mørke undertoner og håndgripelige melodier. Med tanke på Comets On Fires utvikling de siste par årene møtes snart disse to i et veikryss uten at noen kan fortelle hvem som er hvem.

De seks første sporene på The Sun Awakens er relativt korte, vokalbaserte og mer støyladde enn vi tidligere har vært vitne til, men fremdeles er signaturen lesbar: Gitarbasert dronefolk, psykedelisk western og østlig raga-innflytelse vikler seg lett inn i hverandre i Chasnys hender. Melankolske Torn By Wolves/Wolves' Pup rammer inn platens første del, begge basert over samme tema. Mellom disse to finner vi noen av de bedre låtene Ben Chasny har skrevet (unntaket er døsige Bless Your Blood). Black Wall og latterlig korte Attar er bygget opp på samme vis, innledet av akustisk gitar som gradvis må vike for vegger av støygitarer. Mellom disse, nydelige The Desert is a Cirle som like gjerne kunne hatt sitt hjem nede i calexicoland. Det er synd Chasny ikke utnytter potensialet i alle disse låtene og bygger de ytterligere ut. Han lar oss bare smugtitte og tigge om mer, ertekroken.

Platens tyngdepunkt er nesten 25 minutter lange River of Transfiguration, som fører oss mot mer hemmelighetsfulle steder enn Six Organs har våget seg mot tidligere. Den legger av sted dypt inne i avantjungelen en gåtefull morgen, med mystisk persisk fløytespill der borte i skoddeheimen, knapt hørbart i den tunge motorduren, blant gonger og chantende indianere med uvisse hensikter. Når solen våkner med Chasnys gitarspill etter syv minutter er vi allerede langt hjemmefra, midt i et rituale som ikke bør forstyrres, der gamle ånder vekkes til live ved hjelp av stimuli som bare kjennes fra svært lukkede samfunn. Gradvis vokser intensiteten i styrke, særlig drevet frem av Harmonsons trommer og etterhvert ganske merkbar gitarstøy, som lukker seg rundt oss, og ikke slipper taket før vi strander mot en uutforsket øy langt pokkerivold fra folk. Når du åpner øynene og går i land kan du påregne å møte Fitzcarraldo eller Col. Kurtz der inne i bushen et sted!

Noen vil nok hevde at River of Transfiguration blir i overkant lang, og jeg skal ikke bestride det med livet som innsats. Likevel, det er flott stykke musikk, og som kontrast til de korte, lettere låtene innledningsvis gir det platen en fin balanse mellom røttene til Fahey/Jansch/Basho og oppdagelsestrangen mot nye marker. Det er i dette skjæringspunktet Chasny nå befinner seg, og som gjør ham til en mer interessant artist enn noensinne.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.