cover

Home

Dixie Chicks

CD (2002) - Columbia / Sony Music / Sony Music

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Country

Stiler:
Country & western / Bluegrass / Countrypop

Spor:
Long Time Gone
Landslide
Travelin' Soldier
Truth No.2
White Trash Wedding
A Home
More Love
I Believe In Love
Tortured, Tangled Hearts
Lil' Jack Slade
Godspeed (Sweet Dreams)
Top of the World

Referanser:
Emmylou Harris
Cowboy Junkies
Dolly Parton
The Lonesome River Band

Vis flere data

Se også:
Top Of The World Tour - Dixie Chicks (2003)

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Is it true what they say about Dixie?

Snasne høner på frittgående akustisk tokt i pappas redskapshus.

Nei, Home er ikke Dixie Chicks' debututgivelse, og nei, jeg skal ikke påberope meg å ha vært med siden de åpna butikken der bak i 1989. Disse jentene har mange år og en skiftende besetning bak seg, men det at Dixie Chicks TV-averteres i Norge og Europa i 2002 er ingen tilfeldighet. Siden deres forrige storslager i USA, Fly (1999), har The Soggy Bottom Boys/Dan Tyminski og de øvrige bidragsyterne til soundtracket fra O Brother Where Art Thou? (2000) gitt ansikt til en stillfaren men nå fremtredende folkcountry-bevegelse som lenge har ulmet i skyggen fra "stadion-countryen" til Garth Brooks, Dwight Yoakam og Billy Ray Cyrus.

Ikke rart da at Dixie Chicks i det siste har sett nærmere på mulighetene til å gå tilbake til början - hjem igjen, hvis vi skal trekke veksler på tittelen - og den mer stillfarne farmfolken som preget gruppens første leveår og utgivelser. Borte er tendensene til honky tonk og countryrock som preget brorparten av materialet på Wide Open Spaces (1998) og Fly. Tilbake står en gjennomsiktig og akustisk rendyrket låtrekke som i stor grad henter sin himmelske luftighet på størst mulig eliminering av trommer og øvrig slagverksperkusjon. Jentene har sammen med den gamle steelgitar-nestoren Lloyd Maines (pappa'n til Natalie) styrt lydbildet inn i en intim sirkel der vi som lyttere får sitte i midten mens dixiene og hjelperne deres svinser lekende rundt. Lyden er glassklar, tørr og eksemplarisk befridd for kunstige klangsettinger mens jentene veksler mellom såre landsens ballader og heftige bluegrass-snutter. Banjoene og felene flagrer for eksempel over stokk og stein mens vokal og øvrige instrumenter løper etter i Tortured, Tangled Hearts, White Trash Wedding og den hissige instrumentalen Lil' Jack Slade.

Riktignok er det deilig å få akkurat en og annen bluegrasser til å sette hjertepumpa i heftig bevegelse, men på et personlig plan er det ikke der jeg henger best med i svingene. Man kan imidlertid ikke unngå å merke seg den spillegleden som utfolder seg i disse trillene, og videre fungerer de utmerket som kontraster til de roligere øyeblikkene som dominerer skiva. Disse øyeblikkene er på sin side intenst intime og tidvis overjordisk vakre uten å slå over i glossy, hvilket vanlig er for den nyere "countryens" forkvinner; LeAnn Rimes, Faith Hill og Trisha Yearwood. Dixie Chicks fører de nydeligste melodier inn i dynamisk strøkne trestemte harmonier, mens nyspunnede og nytrukne bronsestrenger får vibrere åpent mot gitarkassene. Det er dette som - sammen med visjonene av solbrune pikelegger under blomstrede sommerkjoler - i sum skaper magien som flyter ut av en up-tempo Long Time Gone, en sindig fremført I Believe In Love, den stryker-belagte deiligheten Top Of The World og selve himmelriket i tolkningen av far/datter Randy og Maia Sharps A Home - en låt som faller inn under de lekreste øyeblikkene undertegnede har funnet i selskap med musikken.

Joda, jeg skal passe på å nevne at "tante" Emmylou Harris svinger innom for litt koring på Godspeed (Sweet Dreams), men vit at det strengt tatt ikke er nødvendig så langt dixiene selv besitter en slik intuitiv følelse for materialet de forvalter. Men, for all del, det er jo koselig da, med slike familiesammenkomster, og dixiene står så absolutt i skyld til akkurat Emmylou i uttrykket sitt.

Home er ikke et album som dyrker de lyriske country-klisjéene i et rikt monn - til det finner man her for få feilslåtte avlinger, for få pestbelagte kyr som legger seg ned for å dø, og for få kvinner som forlater husbonden til fordel for hans beste venn. Dixie Chicks arbeider lyrisk sett for nyansert (sjekk for eksempel White Trash Wedding), samtidig som de musikalsk tenderer mer mot countryens livsfeirende muligheter. Skiva er på en annen side en god mulighet for deg til å lyve litt mindre neste gang du svarer; "Nei, jeg hører egentlig på alt mulig, jeg". Med Home i samlinga skulle dette klisjéutsagnet nå også yte en liten rettferdighet til genren country, og det samtidig som den etterlater store muligheter for at du faktisk kommer til å like det du hører.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


The Mormones - Guide To Good And Evil

(Trust Me)

Opplandsk minimalisme som burde åpne for internasjonal anerkjennelse.

Flere:

TeeBee - The Legacy
Fleet Foxes - Helplessness Blues