cover

Judas Christ

Tiamat

CD (2002) - Century Media / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Goth / Death metal / Metal

Spor:
The Return of the Son of Nothing
So Much for Suicide
Vote for Love
The Truth's for Sale
Fireflower
Sumer by Night
Love Is as Good as Soma
Angel Holograms
Spine
I Am in Love With Myself
Heaven of High
Too Far Gone
Cold Last Supper

Referanser:
Lacuna Coil
The Sisters of Mercy
My Dying Bride
The Gathering
Nightwish
The Mission

Vis flere data

(2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7)


Rosa dommedag

Et album fra det mørkeste helvete fylt med vakre lyspunkter.

Fra å være et death-metal band tidlig på 90-tallet har Tiamat i mange år sakte og sikkert forandret seg til et mer goth/pop band.

En venn av meg innførte et ordet "Gøtteri" for meg en stund siden, og jo da, Tiamat sklir plutselig inn i sjangeren. Sukkersøt goth-musikk fremført av Hubba Bubba-tyggende rockere med musefletter og hoppetau, som har byttet sminkeboks med Gary Glitter.

Personlig skjønner jeg ikke hvem Tiamat prøver å nå, eller hva de har å fortelle meg denne gangen. Jeg pleier å være åpen for det meste, men albumet med den svært upassende tittelen Judas Christ svever lenger oppe enn jeg har både ører og armer. På sitt beste høres et par av låtene ut som Pet Shop Boys på en god dag, innimellom skinner det litt av The Mission, Sisters of Mercy og KLF på låtene. Men stort sett er det ingenting, absolutt ingenting. Bare nitriste (som egentlig burde vært positivt for et goth-band) evigvarende låter om kjærlighet, lykke og sånt.

Tittelen bandet har valgt, Judas Christ, setter lista høyt på ondhetsskalaen i innhold. Men når tekster og musikk kan svelges helt av enhver gladkristen P4-lytter med nystrøket bukse som venter på telefon fra radiostasjonen for å gjette på hvor mange forbanna penger det er i en eller annen pott, er det ikke mye fordervelse igjen i en så harry tittel.

Verden er en skummel plass når gotherne blir lykkelige. Forandring fryder, men jeg blir jævla skremt av tanken, for absolutt alt har en motvekt. Hvis de mest innadvendte, lysskye og triste menneskene i verden begynner å se på seg selv som lysekroner, hva skjer da med resten av oss, oss vanlige som det finnes så mange av? Hva skjer med batteripoler? Hva skjer med de som drikker rusbrus? Hva skjer med de som elsker Syden? Bare tenk selv, hva hvis foreldrene dine plutselig skulle begynne å gjøre helt omvendte ting (på en annen side gjør de jo det en gang iblant, men de kommer som regel veldig fort tilbake. Min trafikantsnile av en far kjøpte seg en liten sportsbil på 50-års dagen sin, angst, men den ble fort solgt når tyngdelov og ledd fortalte ham at kroppen hans ikke var laget for slike biler). Er det dommedag eller noe på gang? Dette er heldigvis ikke et globalt fenomen ennå, så til jul ønsker jeg meg Tiamat tilbake til liksminke, mørke kjellere, ensomhet, lær og et liv fylt med melankoli og håpløshet. Det er i praksis det mest uegoistiske ønske av dem alle, fordi det innebærer fred i sjel og sinn, og på jorden for alle menneskene som bor der. Og bedre musikk fra våre svenske venner.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Jim O'Rourke - I'm Happy, and I'm Singing, and a 1, 2, 3, 4

(Mego)

Jeg er glad. Jeg synger. Og 1,2,3 nydelige kutt fra alternativscenens vidunderbarn.

Flere:

New Order - Retro
Thomas Dybdahl - Science