Genre:
Rock
Stiler:
Indierock / Folk / Kammerpop / West coast
Spor:
Sun Giant
Drops in the River
English House
Mykonos
Innocent Son
Referanser:
Crosby, Stills, Nash & Young
My Morning Jacket
Band of Horses
Grizzly Bear
Akron/Family
Animal Collective
Vetiver
Se også:
Fleet Foxes - Fleet Foxes (2008)
Helplessness Blues - Fleet Foxes (2011)
Giant sun
Myk skjeggrock med klarstemte vokalharmonier og lett vestkystbris i håret.
Del på Facebook05.04.2008
Sub Pop har som vanlig en fin nese for god popmusikk, og vi ønsker med dette Seattle-bandet Fleet Foxes velkommen inn det gode selskap der klarstemte vokalharmonier og skogduftende, sommerlige åpne landskap verdsettes høyt.
Anført av vokalist Robin Pecknolds ljomende fjellrene røst knytter disse revene umiddelbart vennskapsbånd med Ben Bridwell (Band of Horses) og Jim James (My Morning Jacket). Stilmessig ligger ikke Fleet Foxes heller så forskrekkelig langt unna disse to, men der hestene legger opp til noe mer rural, gitarbasert rock, og My Morning Jacket er tuftet på saftige sørstatstradisjoner er uttrykket mykere og mer flytende her. Fleet Foxes er således like nær den elegante barokkpopen til Grizzly Bear, det smittende humøret til Akron/Family og pot-surrealismen til Vetiver enn de to ovennevnte.
Så er det da heller ikke først og fremst originaliten Fleet Foxes scorer på. Men gammel odør feies unna og lar lyset forgylle gammel glans til fordums prakt. Det er noen band som har slike evner i blodet. Fleet Foxes er et slikt; nesten irriterende vanskelige å mislike.
Med sin imøtekommende andre EP Sun Giant presenterer de seg for et større publikum med 18 minutter popmagi, for oss her i Norge mest som en forsmak på (den aldeles glimrende - gled dere, folkens!) fullengderen Ragged Wood som kommer senere i år. Fleet Foxes lener kroppstyngden mer i eteriske retninger av britisk folk (Mykonos) og vestkystnostalgien til for eksempel Crosby, Stills, Nash & Young (Drops in the River, English House). På åpningssporet Sun Giant, en nydelig korgutt-uskyldig søndagsskolegospel, og avsluttende Innocent Son lar de vokalen styre det meste av kursen, og den har kraft nok til å fylle en katedral alene. Med i tillegg så avslappet backing av denne godslige, gyngende gjengen så har Fleet Foxes funnet en formel med åpninger i mange retninger.
Dette er et nydelig band jeg tror vi vil høre mye godt fra i fremtiden, og som nevnt, følg med på groove for mer skryt i forbindelse med den kommende platen som vil sette denne solgiganten av en EP i skyggen.
Siste anmeldelser
Artikler, nyheter
Daniel Norgren, Driv 26. januar 2012
Med blues i blodet og soul i stemmen varmet Daniel Norgren vinterkalde Tromsø. En strålende konsertkveld som også innbefattet comeback med Tommy Tokyo - nå som soloartist.
Bob Mould til Øya
Sugar-klassikeren og 20-års jubilanten Copper Blue fremføres i sin helhet.
Vidar Vang til Bukta
Med ferske Sidewalk Silhouettes i kofferten er Vidar Vang klar sommerens Buktafestival.
Groovissimo
The Modern Lovers - Modern Lovers
(Beserkley / Sanctuary)
Tidlegare i år runda Jonathan Richman 60 år. I sin ungdom effektuerte han nokre rock'n roll grep som framleis er like verknadsfulle.
Tidligere:
Ja, denne er meget fin!
Og jammen ble de ikke bekreftet til Öyafestivalen i dag. Strålende!
E666
I Europa er denne på Bella Union, og ikke Sub Pop.
Tor Hernan Floor
De turnerer sammen i USA og Europa også, for en combokonsert det egentlig må bli! Nå får man jo oppleve de litt spredt uansett her i landet med John Dee først og Øya i ettertid, men det hadde sannelig vært noe å se de begge spille samtidig!